Charlestown (Boston)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brannstasjonen i Charlestown
En bygning ved skipsverftet i Charlestown

Charlestown er et nabolag i Boston i Massachusetts i USA, og er lokalisert på en halvøy nord for Bostons sentrum.[1] Charlestown var opprinnelig en egen by og den første hovedstaden i Massachusetts Bay-kolonien på 1600-tallet. Den ble formelt en by i 1847, men med Bostons vekst ble den tilføyd som et distrikt under denne fra og med 5. januar 1874. Mens bydelen har hatt en betydelig irsk-amerikansk befolkningen siden den store irske utvandringen grunnet hungersnøden i Irland 1845-1849, har nabolaget endret seg drastisk siden slutten av 1980-tallet grunnet dets nærhet til Bostons sentrum og grunnet sin gamle koloniarkitektur. Bydelen har dog behold en sterk irsk-amerikansk befolkning og identitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Charlestown og slaget i 1775

Thomas Walford og Jane Walford i 1624 var de første engelske bosetterne av Mishawaum (senere kalt for Charlestown) som bosatte seg her.[2] De ble gitt en bevilgning av sir Robert Gorges, som de hadde bosatt seg sammen med i Wessagusset-kolonien (dagens Weymouth) en gang rundt september 1623. John Endicott, den første guvernøren av Massachusetts Bay-kolonien, hadde sendt William, Richard og Ralph Sprague til Mishawaum for å opprette en koloni. Thomas Walford, som fungerte som tolk med indianerne i Massachusetts, forhandlet med den lokale sachem (høvding) Wonohaquaham for Endicott og hans folk for å kunne bosette seg her. Selv om Walford hadde bortimot monopol på regionens pelshandel, ønsket han nykommerne velkommen og hjalp dem på alle de måter han kunne, ikke oppmerksom på at puritanerne ville i løpet av tre års tid få ham jaget og forvist fra Massachusetts og til Portsmouth i New Hampshire grunnet hans episkopale tro.

Charlestown var opprinnelige en puritansk, engelsk by i løpet av kolonitiden (en tid da det meste av bydelens struktur oppsto). Den ble grunnlagt i 1628 og bosatt den 4. juli 1629 av Thomas Graves, Increase Nowell, Simon Hoyt, presten Francis Bright, Ralph, Richard og William Sprague, og rundt hundre andre som kom før den store utvandringen. John Winthrops selskap stoppet her for en tid i 1630 før det ble besluttet å bosette seg på den andre siden av elven Charles ved Boston.

Området Charlestown besto opprinnelig av hva som i dag er Melrose og Malden (begge fram til 1649),[3] Somerville (fram til 1842), Medford, Everett, Woburn, Burlington, og deler av Arlington og Cambridge.[4]

Statue av William Prescott.

Den 17. juni 1775 ble halvøya Charlestown åsted for slaget ved Bunker Hill. Mye av slaget skjedde på Breed’s Hill som har overoppsyn utover havnen og byen, og lå rundt 365 meter fra sørenden av halvøya. Bunker Hill er nærmere nordvestenden av høyøya og rett ved Charlestown Neck og rundt 1,5 km fra elven Charles River. Byen, inkludert dens kai og skipsbyggeri, ble ødelagt av brann i løpet av slaget.

Rundt 1860-tallet kom en tilstrømning av irske innvandrere til Charlestown. Nabolaget forble dominert av irlendere, båe kulturelt, økonomisk og katolsk, tilsvarende i South Boston, Somerville, og Dorchester. Byen fikk sin vannforsyning fra innsjøen Mystic.[5]

Den 7. oktober 1873 ble det holdt folkeavstemning om Charlestown skulle forlate Middlesex County og slå seg sammen med Boston som en del av Suffolk County. Både innbyggerne av Boston som Charlestown gikk med på dette.[6]

I løpet av 1960-tallet begynte Bostons myndigheter for sanering (BRA) planene for å rive og sanere seksti prosent av husene i Charlestown.[7] I 1963 ble det holdt bymøte for å diskutere BRAs planer for samfunnet. BRAs behandling av Bostons West End hadde ført til manglende tillit til den urbane fornyelsen av Boston, og innbyggerne i Charlestown motstatte seg plan med et stort flertall. Ved 1965 hadde planen blitt redusert til rive kun elleve prosent av bydelen, inkludert fjerningen av trikkesporene.

Gjennom hele 1960-tallet og fram til midten av 1990-tallet var Charlestown beryktet for sin irske gangstergjenger. Charlestowns brødrene McLaughlin var involvert i en gjengkrig med nabolagets Winter Hill-gjengen fra Somerville i løpet av den irske gangsterkrigen på 1960-tallet. På slutten av 1980-tallet gjennomgikk Charlestown imidlertid en stor gentrifisering tilsvarende til den i South End. Tiltrukket til bydelens nærhet til Bostons sentrumsområder og den koloniale hus i rød murstein, tilsvarende til de på Beacon Hill, fikk mange fra middelklassen til å flytte hit. På slutten av 1990-tallet skjedde ytterligere gentrifisering, tilsvarende til den i Somerville. Dagens bydel er en blanding av øvre middelklasse og middelklasse, men en stor arbeiderklasse av irsk herkomst er fortsatt til stede, både demografisk som kulturelt.

Charlestown var kulisse for actionfilmen The Town, regissert og spilt av Ben Affleck, som følger livene til en gruppe bankrøvere fra Boston, og de politifolkene som forsøkte å stoppe dem.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Charlestown er lokalisert nord for sentrumsstrøket av Boston på en halvøy som strekker seg sørøstover mellom elvene Charles River og Mystic River. Den geografiske utstrekningen av bydelen har endret seg meget fra kolonitiden. Utfylling av jord har utvidet mye av det meste av Boston ved fjerning av høydedrag og har utvidet også Charlestown som har fjernet den smale halvøya Charlestown Neck som knyttet den nordvestlige enden av halvøya Charlestown til fastlandet. Det opprinnelige området inkluderte også dagens Somerville som ble skilt ut som en egen by i 1842, og den nordlige delen av Arlington. På den tiden var halvøya Charlestown urbanisert mens Somerville var fortsatt hovedsakelig et jordbruksstrøk.

City Square i den sørlige delen av Charlestown er stedet hvor det historiske rådhuset står. Det er også endestasjon for Charlestownbroen og den tidligere Warrenbroen, og var tidligere en stopp for den nå nedlagte Charlestown Elevated, bytrikken. Hva som lokalt kalles for Central Artery, sentralåren, er en del av motorvegen John F. Fitzgerald Expressway, og ble bygget mellom 1951 og 1954. Den står på et opphøyde plan og går gjennom City Square. Central Artery North Area (CANA) er et prosjekt som flyttet motorveien under bakkenivå til det som kalles City Square Tunnel, og har således revitalisert parken over på bakkenivå.

Thompson Square er lokalisert ved sammenløpet av Main Street, Dexter Row, Green Street, og Austin Street. Det var også tidligere en stopp for trikken.

Myndighet og infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Interiøret av St. Mary's Church (1887–1893)
Bunker Hill-monumentet. Bunker Hill Day, Boston, og Charlestown, mellom 1890 og 1901

Massachusetts Department of Correction, avdeling for avhjelping, drev delstatsfengslet Charlestown State Prison inntil det ble stengt i 1955. Det tidligere fengselet ble omgjort til en skole, Bunker Hill Community College.[8]

United States Postal Service, den føderale posttjenesten betjene postkontoret i Charlestown.[9]

Steder av interesse[rediger | rediger kilde]

Grunnet sin alder har Charlestown flere steder av historisk interesse, mange som er markert av den nordlige enden av Bostons såkalte «Freedom Trail». Denne ender ved det ubeskjedne Bunker Hill-monumentet som minnes det berømte slaget ved Bunker Hill under den amerikanske uavhengighetskrigen. USS «Constitution», det eldste krigsskipet i den amerikanske marine, og ble sjøsatt i 1797. Det er en tre-mastet fregatt som navngitt etter USAs grunnlov av landets første president, George Washington og det er verdens eldste marinefartøy som fortsatt er i (formelt) aktiv tjeneste. Det ligger forankret i Charlestown Navy Yard, orlogsverft.

Charlestown er også det stedet hvor Paul Revere begynte sin berømte «midnight ride», midnattsrittet, før slagene ved Lexington og Concord den 19. april 1775. En restaurant som åpnet i 1780 er fortsatt fungerende, Warren Tavern, og hevder å ha vært favorittspisestedet til Revere. Av Charlestowns kirker er St. Mary's (1887–1893) betraktet som et av mesterverkene til Patrick Keely.

Offentlige biblioteker[rediger | rediger kilde]

Fasaden til Warren-Prescott-skolen

Boston Public Library betjener biblioteksavdelingen i Charlestown. Biblioteket åpnet først i Warren Institution for Savings den 7. januar 1862, men flyttet til et større sted i det nye rådhuset i 1869. I 1913 ble avdelingen igjen flyttet til krysset mellom Monument Avenue og Monument Square, og i nærheten av Bunker Hill-monumentet, men flyttet deretter til sin nåværende plassering i 1970.[10]

Kjente beboere[rediger | rediger kilde]

Charlestown var gravstedet til John Harvard som ga navn til Harvard University.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Boston's Neighborhoods: Charlestown». Boston Redevelopment Authority (BRA). 2010.
  2. ^ ««Walford Family Line»». Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 27. oktober 2011. 
  3. ^ «A Condensed History of Melrose» Arkivert 15. juni 2009 hos Wayback Machine.. City of Melrose.
  4. ^ History of the Town of Medford, s. 2
  5. ^ Metropolitan Boston's Water System History
  6. ^ "The Result in Figures", The Boston Globe, s. 5, 8. oktober 1873.
  7. ^ Jones, Michael (2004): The Slaughter of Cities: Urban Renewal and Ethnic Cleansing, St. Augustine's Press, South end Indiana. ISBN 1587317753. s. 529
  8. ^ Barbo, Theresa Mitchell (2007): 29 The Cape Cod Murder of 1899: Edwin Ray Snow's Punishment and Redemption Arkivert 13. juni 2013 hos Wayback Machine.. The History Press. ISBN 159629227X, 9781596292277.
  9. ^ «Post Office Location – Charlestown» Arkivert 14. mai 2010 hos Wayback Machine.. United States Postal Service.
  10. ^ «Charlestown Branch Library» Arkivert 5. januar 2013 hos Wayback Machine.. Boston Public Library.
  11. ^ a b c Who Was Who in America, Historical Volume, 1607–1896. Chicago: Marquis Who's Who. 1963. 
  12. ^ A Sedgwick Genealogy, Descendants of Deacon Benjamin Sedgwick. New Haven: New Haven Colony Historical Society. 1961. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sammarco, Anthony Mitchell (2004): Charlestown, Arcadia Publishing, Images of America series

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Charlestown_(Boston)&oldid=22821901»