Charcots andre antarktisekspedisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Antarktishalvøya og ruten til «Pourquoi-Pas?»

Charcots andre antarktisekspedisjon var en fransk ekspedisjon til Antarktis mellom 1908 og 1910, ledet av den franske legen og oppdagelsesreisende Jean-Baptiste Charcot. Ekspedisjonen utforsket Bellingshausenhavet og oppdaget flere øyer og steder på vestsiden av Den antarktiske halvøy fra ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?».

Bakgrunn og forberedelser[rediger | rediger kilde]

Jean-Baptiste Charcot ledet i perioden 1903–1905 en ekspedisjon som kartla vestkysten av Den antarktiske halvøy sørover til Adelaide Island.[1] Han hadde finansiert mesteparten av ekspedisjonen med sin egen formue, men for sin andre ekspedisjon hadde han mottatt en garanti på 600 000 fra franske myndigheter.[2]

«Pourquoi-Pas?»

Ekspedisjonsskip[rediger | rediger kilde]

Ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?» (Hvorfor ikke?) var en tremastet bark, bygget 1907 i St. Malo av François Gautier.

Personell[rediger | rediger kilde]

Ekspedisjonen bestod av en gruppe på åtte vitenskapsmenn samt en skipsbestning på 22 mann. I tillegg til lederen, bakteriologen Charcot, besto den vitenskapelige staben av Maurice Bongrain som nestkommanderende med ansvar for astronomi, hydrografi og seismologi, marineoffiser Jules Rouch (meteorologi og oseanografi), marineoffiser René-E. Godfroy, Dr. Ernest Gourdon (geologi og glasiologi), Charcots nevø Dr. Jacques Liouville (medisin og zoologi), Louis Gain (zoologi og botanikk) og A. Senouque (magnetisme og fotografering). Ernest Cholet, som hadde ført «Français» på den forrige ekspedisjonen, førte ekspedisjonsskipet «Pourquoi-Pas?».

Ekspedisjon[rediger | rediger kilde]

Varde med en kopi av en blyplakett med mannskapsliste, oppført på Megalestris Hill, Petermann Island i 1909

«Pourquoi-Pas?» seilte fra Le Havre 15. august 1908, og ankom Punta Arenas i Chile fire måneder senere den 16. desember 1908. Charcot, som hadde blitt skilt fra sin første kone etter den forrige ekspedisjonen, hadde nå med sin ny kone Meg på reisen til Punta Arenas.[2]

På reisen videre sørover anløp «Pourquoi-Pas?» Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Der ble forsyninger etterfylt ved hvalfangststasjonen i Whalers Bay. En hvalfanger hadde fått koldbrann i en hånd, og Charcot reddet livet hans ved å amputere hånden.[2]

Adeliepingviner på Petermann fotografert på Charcots ekspedisjon

«Pourquoi-Pas?» seilte videre sørover 26. desember, og de videreførte undersøkelsene på vestsiden av Antarktishalvøya. Denne gangen hadde de med seg en jernbeslått motorbåt som viste seg å være svært nyttig i kartleggingen.[2] De seilte sørover til Adelaide Island og Alexander Island, og oppdaget Fallières Coast og Marguerite Bay (navngitt etter hans kone).[2]

Vinteren 1909 overvintret ekspedisjonen på Petermann Island, der de oppførte flere hytter og satte opp en minneplakett i Port Circumcision. På slutten av vinteren seilte de tilbake til Deceptionøya for å etterfylle kull. En dykker fra et av hvalkokeriene undersøkte «Pourquoi-Pas?»' skadde skrog, og advarte Charcot mot å gå sørover igjen. Charcot tok imidlertid ikke hensyn til dette rådet, og seilte igjen sørover for videre utforskning.[2] Den 11. januar 1910 ved 70°S 76°V gjorde han den oppdagelsen han senere verdsatte høyest[2] – et uutforsket landområde han kalte Charcot Land, som senere viste seg å være en øy – Charcot Island (oppkalt til ære for Charcots far, den kjente nevrologen Jean-Martin Charcot[3]).

På hjemreisen ble Punta Arenas anløpt 11. februar 1910, og den 4. juni samme år ankom de Le Havre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Headland, s. 239
  2. ^ a b c d e f g Rubin, s. 43–46
  3. ^ Composite Gazetteer of Antarctia, katalognr. 2534 (Charcot Island)

Kilder[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]