Whalers Bay
Whalers Bay er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukten var havn for flytende hvalkokerier i første del av 1900-tallet, og fra 1912 til 1931 drev hvalfangstselskapet A/S Hektor fra Tønsberg en landstasjon her.
Whalers Bay er et eksplosjonskrater og en del av det enorme havnebassenget Port Foster, som er en oversvømmet vulkansk kaldera. Stranden i Whalers Bay er halvsirkelformet, to kilometer lang og består av svart vulkansand. Vanndybden i bukta er omkring 100 meter.
Whalers Bay ble første gang brukt som havn for flytende hvalkokerier i 1906, da Adolf Amandus Andresen og hans chilenske selskap Sociedad Ballenera de Magallanes lå oppankret med «Gobernador Bories». Andre selskap tok etter, og i 1914 var 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta. Hektor Hvalfangststasjon ble etablert her i 1912 for å håndtere alle hvalskrottene som ikke kokeriene var i stand til å prossesere.
I 1944 etablerte Storbritannia en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalfangststasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Etter krigens slutt ble basen overlevert til British Antarctic Survey (BAS). 5. desember 1967 framtvang et vulkanutbrudd en midlertidig fraflytning. Basen ble igjen benyttet fra 4. desember 1968 til 21. februar 1969, da ytterligere vulkansk aktivitet medførte at britene oppga basen.
Whalers Bay er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.
Bukta gikk en periode også under navnet Factory Bay, men blant norske hvalfangere ble den kalt Ny-Sandefjord.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gustav Rossnes (1997). «Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis». Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996: 133–154. ISSN 0801-423X. Hovedkilde for artikkelen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Turistguide for Whalers Bay Antarktistraktaten
- Månedens bilde – februar 2006. Riksantikvaren