Aleksanderøya
| Aleksanderøya | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Aleksanderøya | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Bellingshausenhavet vest for Antarktishalvøya i Antarktis | ||
| Areal | 49 070[1] km² | ||
| Lengde | 440[2] km | ||
| Bredde | 90-270[2] km | ||
| Høyeste punkt | Mount Stephenson (2 987 moh.[1]) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Konsultative møter under Antarktistraktaten | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | Ingen fast bosetning | ||
| Posisjon | |||
 Aleksanderøya 71°S 70°V | |||
Aleksanderøya er den største øya i Antarktis med et areal på 49 070 km². Øya ligger i Bellingshausenhavet vest for Antarktishalvøya. Aleksanderøya ligger ved kysten av Antarktis og er sammenkoblet med fastlandet av Georgisbremmen. Aleksanderøya er ca. 440 km lang i retning nord-sør, 90 km bred i nord og 270 km bred i sør. De høyeste fjellene på øya når opp mot 3000 moh, med Mount Stephenson som det høyeste fjellet på 2987 moh.
Aleksanderøya ble oppdaget 28. januar 1821 av en russisk polarekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Han ga området navn etter den daværende tsaren, Aleksander I av Russland. Helt frem til 1940 trodde man at landmassen var en del av fastlandet i Antarktis. En gruppe på hundeslede, som var utsendt av United States Antarctic Service (USAS) under ledelse av norsk-amerikaneren Finn Rønne, påviste i desember 1940 at det var en øy.[2]
Øya blir i dag benyttet til meteorologiske observasjoner og som base for etterfylling av drivstoff. Både Storbritannia, Chile og Argentina gjør krav på øya.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Antarctic Islands Arkivert 1. mai 2013 hos Wayback Machine. United Nations Environment Programme
- ^ a b c Alexander Island SCAR Composite Gazetteer of Antarctica (USA). Katalognr. 200