Hope Bay
Hope Bay (spansk: Bahía Esperanza) på Trinityhalvøya er en 5 km lang og 3 km bred bukt lengst nord på Den antarktiske halvøy.
Bukta ble oppdaget 15. januar 1902 av den svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Han kalte den opp til minne om vinteren som ble tilbrakt der av J. Gunnar Andersson, S.A. Duse, Toralf Grunden, og José María Sobral etter at ekspedisjonsskipet «Antarctic» sprang lekk i isen og forliste. De ble omsider berget av den argentinske korvetten «Uruguay». Ruinene etter en steinhytte de bygde er fremdeles synlige og er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis.
Den tidligere britiske Base D ble etablert her i februar 1945 i forbindelse med Operasjon Tabarin. Den brant delvis ned i 1948 og ble stengt ned i 1964. Den 8. desember 1997 overførte British Antarctic Survey stasjonen til Uruguay, som døpte den om til Estación Científica Antártica Ruperto Elichiribehety (ECARE).
Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza ble etablert her i 1952 og består av totalt 43 bygninger. I 1978 ble Emilio Palma født ved basen, det første mennesket som er født i Antarktis.[1] En byste av José de San Martín, en grotte med en statue av Virgen de Luján og en flaggstang oppført i 1955 ved den argentinske forskningsstasjonen står på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hope Bay Station Arkivert 12. mars 2005 hos Wayback Machine. British Antarctic Survey