Stor gaffelstjert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Cerura vinula»)
Stor gaffelstjert
Nomenklatur
Cerura vinula
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
stor gaffelstjert
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektCerura
Økologi
Habitat: løvskog og hager
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Nordland

Stor gaffelstjert (Cerura vinula) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den store, hvite og grå spinneren er et vakkert insekt, men det er den merkelige larven som oftest vekker oppsikt.

Larve

Utseende[rediger | rediger kilde]

Den voksne sommerfuglen er en ganske stor (vingespenn 50 – 73 mm) og kraftig spinner som ikke kan forveksles med noen annen norsk sommerfugl, men den nære og lignende slektningen Cerura erminea forekommer lenger sør i Europa. Kroppen er kort og tykk, tett, men ikke spesielt langt hårete. Hodet er middels stort, tett kledt med ullaktige hår. Antennene er fjærformede hos begge kjønn, men mye bredere hos hannen, omtrent halvparten så lange som forvingen hos hannen og rundt en tredjedel så lange hos hunnen. Brystet er tett kledt med hvitgrå hår, i tillegg med omtrent ti små, svarte flekker som kan danne forskjellige mønstre. Den korte og tykke bakkroppen er hvitgrå med brede, grå tverrbånd på hvert kroppsledd. Forvingen er avlang, avrundet trekantet, med jevn kant uten noen innbuktninger eller tenner. Grunnfargen er skittenhvit, med ganske sterkt varierende, grå tegninger. Som oftest har den et bredt, lysegrått tverrbånd i den indre delen og noen mørkere flekker langs fremkanten. I vingens ytre del er det ofte V-formede, grå tegninger i hvert mellomrom mellom vingeårene, men disse kan også mangle helt, særlig hos hannene. Bakvingen er ensfarget, hvit til lysgrå, med en, ofte utydelig, grå tverrflekk nær fremkanten i indre halvdel.

Spektakulær larve[rediger | rediger kilde]

Larven er ganske oppsiktsvekkende. Den korte og trinne kroppen er lyst grønn, på ryggen grønnlig grå med en hvit stripe mellom de to fargene. Åndehullene (spiraklene) står fram som en rekke hvite flekker langs kroppssiden. Hodet er litt intrukket i den tykke forkroppen, og er omgitt av en svart, rød og hvit ring. Øverst oppe sitter det to runde, svarte flekker, som virker som falske øyne. På det tredje kroppsleddet har den en spiss, rødlig pukkel. På bakkroppsspissen har den et langt, todelt, hult vedheng som har gitt arten navn. Det to grenene er kledt med korte pigger og virker knudrete. Fra hvert rør kan det skytes ut en lang, bøyelig, rød pisk. Når larven blir forstyrret, løfter den forkroppen og bakkroppsspissen fra bakken, trekker forkroppen sammen slik at den blir tykkere og mønsteret rundt hodet kommer tydelig fram, og skyter de lange, piskeformede vedhengene ut fra bakkropps-gaffelen. Disse svinger frem og tilbake samtidig som larven gjerne spruter ut en illeluktende væske fra undersiden av første kroppsledd. Alt i alt har dette en slående effekt som sannsynligvis er tilstrekkelig til å skremme de fleste rovdyr.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Stor gaffelstjert forekommer i mange ulike miljøer der næringsplantene finnes, for eksempel løvskog, hager og parker og heier. Larvene lever på ulike busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), for eksempel osp (Populus tremula), selje (Salix caprea), grønnvier (Salix phylicifolia) og istervier (Salix pentandra). De voksne sommerfuglene er på vingene mellom mai og juli og flyr om natten. Som vanlig for tannspinnere kommer hannene, men ikke hunnene, gjerne til lys. Etter paringen legger hunnen 200 – 300 egg, vanligvis to – tre sammen, på oversiden av vertsplantens blader. Som unge lever larvene gjerne parvis, senere hver for seg. Larven sitter ofte ganske åpent og soler seg, trolig er det skremmende utseendet nok til at den får være i fred fra rovdyr. Når larven er utvokst i august – september, skifter den farge til brunt, kryper ned på bakken og kan ofte flytte seg en ganske lang strekning på leting etter en passende plass for å forpuppe seg. Når den har funnet et slikt sted, gjerne ved en trestamme, spinner den seg inn i en svært hard, brunlig kokong og forvandeler seg til en puppe. Denne overvintrer, gjerne flere ganger, noen kan ligge over opptil fem år før de klekkes. Før klekkingen skiller puppen ut et stoff som mykner den harde kokongen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Stor gaffelstjert finnes fra Pyreneene, gjennom Mellom- og Nord-Europa østover gjennom Russland, Tyrkia og Irak til Sajanfjellene i Sibir. Lenger øst blir den erstattet av den nærtbeslektede arten Cerura felina. Den mangler i middelhavsområdet, bortsett fra på Balkan. I Norge finnes den over det meste av landet nord til det sørlige Nordland, men den er sjelden tallrik.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stor_gaffelstjert&oldid=23808704»