Cathróe av Metz
| Cathróe av Metz Abbed | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 900 Skottland | ||
| Død | 1. februar 971 | ||
| Beskjeftigelse | Geistlig  | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Skottland | ||
| Saligkåret | - | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 6. mars | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
Cathróe av Metz (født ca. 900 i Skottland, død 1. mars 971 i Skottland) var en skotsk munk, abbed og senere helgen. Hans liv er nedtegnet i en hagiografi, De Sancte Cadroe abbate, skrevet kort tid etter hans død av en munk ved klosteret Sankt Felix i Metz hvor Cathróe var abbed. Mirakler om helbredelser ble tilskrevet Cathróe i løpet av hans liv og han ble betraktet som en helgen etter sin død. Forfatteren av helgenbeskrivelsen oppgis å være en Ousmann (eller Reimann eller Erimann).
Foruten den informasjon som omhandler hendelser i Lotharingia og daværende Tyskland, og om holdninger i hans tid, er Cathróes liv av særskilt interesse for historikere for det lys det gir om situasjonen i sørlige Skottland i løpet av 900-tallet.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]En ledetråd til Cathróes opprinnelse og bakgrunn er hans navn; gjengitt ulikt som Cadroe, Cadroë, Catroe, Cadroes, Cadroel, Codroel, Kaddroë. I helgenbiografien er hans navn gjengitt som Kaddroe av hans biograf.[1] Hans biograf forklarer at det betyr bellator in castris Dominis, «en soldat i Herrens leir(er)».[2] En del forskere har foreslått at det munker på det europeiske fastlandet hørte og transkriberte var et brytonisk, særskilt kumbrisk navn, og hvor det første elementet representerte det kumbrisk Cat, «slag».[3] Imidlertid, ved følge John Colgan, favoriserer David Dumville en goidelisk etymologi. Han peker på at personnavnet Cathróe er bevitnet på gammelirsk og mellomirsk, og kan bli forklart som en sammensatt mening av «slagmark» (Cath, lingvistisk beslektet med walisiske cat + róe).[4]
Cathróe ble født en gang rundt 900. Hans fars navn er gitt som Fochereach, en adelsmann og hans mor var Bania, som kom fra en tilsvarende bakgrunn. Etter hans bror ble født med det goideliske navnet Mattadán, ble Cathróe sendt av sted til oppfostring hos hans onkel på farssiden, Beanus (sankt Bean, men det er flere gæliske helgener med dette navnet).
Pilegrimsreise
[rediger | rediger kilde]Bean sendte sin nevø til Armagh på Irland for å studere og hvor han synes å ha lært både latin og gresk. Han kom tilbake til Skottland for å undervise ved sin onkels kloster. Personlige visjoner overtalte Cathróe til å forlate Skottland for å bli pilegrim. Hans biograf forteller at «kongen som styrte landet, Konstantin var hans navn, skyndsomt forsøkte holde tilbake [Cathróe]». Cathróe gikk inn «huset for den hellige Brigit», antagelig klosteret dedikert til sankt Brigid av Kildare ved Abernethy. «En bestemt abbed, kalt Maelodair [Máel Odran]» overtalte kong Konstantin til å gi Cathróe tillatelse til å dra og gi ham hjelp til hans reise. «Deretter ga rivaliserende støtte med gull og sølv, med skrud og hester og de sendte [Cathróe] med guds velsignelse, og ledet av kongen selv kom han til kumbrianernes land». Biografen forteller at kong Dovenaldus styrte kumbrianerne og at han var Cathróes slektning. Kongen fulgte Cathróe til byen Loidis (antagelig Leeds eller Carlisle), «som er grensen mellom kumbrianerne og nordboerne».[5]
I York ble Cathróe ønsket velkommen, hevder skribenten, av kong Erik da hans hustru var en slektning av Cathróe. Denne påstanden er problematisk da man har antatt at Erik var identisk med Eirik Blodøks. Eirik var gift med ei Gunnhild. Ifølge flere sagaer ættet hun fra Hålogaland, og hun fremstilles i den forbindelse som trolldomskyndig.[6] Den latinske Historia Norvegiæ sier derimot at hun var datter av den danske kong Gorm.[7] [8] Se ellers en egen artikkel om Gunhild Kongemor. I henhold til norrøne kilder var Eiriks hustru altså ikke skotsk. Vi vet ikke når dette skjedde.[9] Basert på omstendighetene tolket Wollf at det var i perioden 939-943.[10]
Senere karriere
[rediger | rediger kilde]Cathróe var abbed av Waulsort (i dagens Belgia) i flere år, inntil Adelbero, biskop av Metz,[11] ga ham administrasjonen av sankt Felix' kloster i Metz.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dumville, David: «St Cathróe of Metz», s. 172, note 1.
- ^ § VI; David Dumville, «St Cathróe of Metz», s. 175, note 18.
- ^ Anderson, A.O.: Early sources. s. lxxiii og 432, note 2; MacQuarrie, Alan: «Catroe», som også løfter fram muligheten at navnet kan ha vært piktisk.
- ^ Dumville, David: «St Cathróe of Metz», s. 172, note 1. Busse, Peter E.: «Catroe/Cadroe», støtter en keltisk avledning på grunnlag av det første elementet, men forblir agnostisk på dette punktet.
- ^ Engelsk benytter Northmen, her i betydning Northumbria eller Nord-England.
- ^ Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
- ^ Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
- ^ Peter Sawyer: Claus Krag: Vikingstid og riksssamling 800-1130, Aschehaugs Norgeshistorie, bind 1, Oslo 1995. 236s, ill., Historisk tidsskrift bind 76, nummer 2, 1997, side 284 - https://www.nb.no/items/4002375d4447108ad69d3f9cb31183f5?page=109&searchText=%22erik%20bloodaxe%22
- ^ Anderson: Early Sources, vol. i, side 441; Downham, Viking Kings,side 121; Dumville, "St Cathroe of Metz",side 177: "And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe".
- ^ Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of York, ad 937–954." Northern History 40.1, 2003, side 26f: This Life concerns a Gaelic peregrinus who, its author asserted, visited the Court of Eirikr at York. Woolf has argued that the Life shows this visit to have taken place before 943. - https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf Arkivert 19. juni 2023 hos Wayback Machine.
- ^ Adelbero I av Bar
- ^ Adomnán's Vite Columbae and the cult of Colum Cille in continental Europe. Proceedings of the Royal Irish Academy, Seksjon C, bind 98, 1998
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Reimann / Ousmann: De S. Cadroe abbate, red. John Colgan, Acta Sanctorum Hiberniae, bind 1. s. 494 ff; deler er gjenopptrykt av Skene, William Forbes: Chronicles of the Picts, Chronicles of the Scots. s. 106–116; red. Bollandistere: Acta Sanctorum. 1. mars 1865, 473-480 (ufullsendig); red. og overs. Anderson, Alan Orr: Early Sources of Scottish History, A.D. 500 to 1286 (fra Colgans utg., s. 495–7). Ingen fullstendig oversettelse har blitt gjort.
- Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med korrektsjoner. Paul Watkins, Stamford, ISBN 1-871615-03-8.
- Busse, Peter E. (2006): «Catroe/Cadroe» i: Celtic Culture. A Historical Encyclopedia, red. John Koch. Bind 1. Santa Barbara, s. 356.
- Dumville, D.N. (2001): «St Cathróe of Metz and the hagiography of exoticism» i: Studies in Irish Hagiography. Saints and scholars, red. John Carey, Máire Herbert and Pádraig Ó Riain. Dublin, s. 172-88.
- MacQuarrie, Alan (1997): The Saints of Scotland: Essays in Scottish Church History AD 450–1093. Edinburgh: John Donald, ISBN 0-85976-446-X.
- MacQuarrie, Alan (2004): «Catroe (900/01–971)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press
- Picard, Jean-Michel (1998): «Adomnán's Vite Columbae and the cult of Colum Cille in continental Europe» (PDF) i: Proceedings of the Royal Irish Academy, Seksjon C, bind 98.