Carl Dørnberger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munchs portrettmaleri av Dørnberger fra 1889
Dørnberger på jakt, ca. 1895–1900
Flensing av blåhval i Whalers Bay, Deception Island (olje på finer, 1926–1928)

Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger (født 23. september 1864Nøtterøy, død 8. juli 1940) var en norsk billedkunstner.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Dørnberger ble født av tyske foreldre – hans far arbeidet som bryggerimester ved Tønsberg bryggeri. Da han var åtte år gammel reiste familien tilbake til Tyskland, hvor han bodde inntil han sytten år gammel begynte som elev hos David Arnesen i Christiania. Han skal ha hatt en opprørsk natur, og ble i 1883 sendt videre for å gå i lære hos Johan Jacob BennetterSola. Senere studerte han under flere kunstnere i Paris.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1887, og hadde sin første separatutstilling i 1900. Samme år giftet han seg med Line Gurine, og de fikk datteren Gro i 1904. Dørnberger hadde mange kjente kunstnere i sin omgangskrets, blant annet Edvard Munch og Axel Gallén, som begge malte portretter av ham. I Syk kjærlihet kommer det frem at Hans Jæger besøkte ham i Son i 1887.

Omkring 1896 flyttet Dørnberger til Son, hvor han ble boende resten av livet. Hans hjem, kjent som «Dørnbergerhuset» i Strandgata 15, er i slektens eie, men har i flere år vært stilt til disposisjon for maleren Arne Samuelsen. Mange av Dørnbergers verker har motiver fra Son, blant annet de historiske bygningene i sentrum og dampskipsbryggen som lå nedenfor huset hans.

Dørnberger er for mange minst like godt kjent for sin eksentriske livsførsel som for sin kunst. Han bar en karakteristisk hamborgsk hatt, hadde treben og bar to pistoler som han kalte «Kitty» og «Kittys broder». I Dørnbergerhuset skal det være et kulehull fra et tilfelle hvor hans hissige temperament løp løpsk.

Anekdoter[rediger | rediger kilde]

Det finnes et utall anekdoter om Dørnberger, med varierende sannhetsgehalt. Noen av de mest kjente er:

  • For å holde sine skyteferdigheter vedlike siktet han på kattehaler, og Son skal ha hatt en ualminnelig stor bestand av haleløse katter.
  • Han skjøt på en av sin datters friere, men ble frikjent av lagmansretten fordi han angivelig skal ha skutt for å gjelle ham, ikke for å drepe.
  • Han stakk engang en kniv gjennom buksebenet dypt inn i trebenet mens han satt på toget, så kvinner og barn besvimte.
  • En gang skal han ha falt ned i et hull i en av Oslos gater, og da noen spurte om de skulle hente en lege, svarte han at de i stedet skulle hente en snekker, siden det var trebenet som hadde knekt.
  • I 1904 tok han turen fra Son for å besøke brennevinsutsalget i Hølen, der han etter å ha kommet i krangel trakk en av sine pistoler og fyrte av et skudd. Han traff en rødvinsflaske, og da bestyreren så rød væske på hendene sine, trodde han at han var truffet og skjøt tilbake med sin egen revolver. De to skal ha skutt på hverandre inntil Dørnberger traff et konjakkfat, og de inngikk «våpenhvile» for å redde de edle dråper. Lensmannen kom til, men etter å ha fått et glass konjakk på husets regning tok han ikke affære.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]