Bølgen (Ringerike)
Bølgen (gnr. 106) (av norrønt belgr, som betyr dyreskinn, dyreskinnsekk) er en gammel storgård i Øvre Haugsbygd, i Ringerike kommune. Gården hadde opprinnelig matrikkelnummer 57 og ei landskyld på 2½ skippund tunge. Området rundt gårdsanlegget er også kjent som Bølgentoppen og Bølgenhøgda. Gården tilhører bygdas vín-gårder og er trolig ryddet i løpet av de første århundrene etter år 0. I nordøst grenser den til Åsbygda. Bølgen er delt flere ganger.
Bølgen ligger strategisk til på en naturlig høyde i landskapet og har fritt utsyn over store deler av både Ringerike og Hadeland, langs fylkesvei 241). Beliggenheten bekrefter at gården en gang i tiden må ha vært en svært betydningsfull gård på Ringerike. Like ved gården løper også sporene etter den gamle kongeveien over Ringerike.
Flere større gravhauger finnes i umiddelbar nærhet av gården, som kan ha vært et betydelig høvdingsete i fordums tid. Like ved ble blant annet det berømte Gjermundbufunnet fra vikingtiden gjort i 1943. Det rike gravfunnet har i ettertid ført til en rekke teorier omkring hvem høvdingen i grava var, og hvor han bodde. En av teoriene går ut på at det må ha været en av Harald Hårfagres sønner som satt der, men hverken denne eller andre teorier har latt seg bevise.
Bølgen nevnes i en rekke diplomer fra senmiddelalderen, blant annet i 1334, 1358, 1488 og 1489. Likeledes nevnes den i 1511 og i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind IV (1528), samt i flere dokumenter etter reformasjonen. På 1600-tallet var Bølgen fortsatt blant bygdens fullgårder, men i 1680 blir de tre eierpartene i gården solgt til Truls Gulbrandsen som blir eneeier. Senere havnet gården over i Tryg Hansen Gulleruds eie. Han var sønn av Hans Jacob Gullerud Stockfleth, som stammet fra den adelige dansk-norske slekten Stockfleth, og som hadde kjøpt og bosatt seg gården på Gullerud på Norderhov. Hans far var igjen Jacob Eggertsen Stockfleth, som var fogd i Gudbrandsdalen og på Hadeland, før han senere ble rådmann og borgermester i Christiania. Han mottok også Viul hovedgård i gave av kong Christian IV i 1646. Litt innpå 1730-tallet delte han gården mellom sønnene Truls og Hans Trygesen, hvis etterslekt siden har sittet der og tatt navn etter gården. Etter dette framstår Bølgen som to gårder, Søndre Bølgen og Nordre Bølgen, og begge gårdene har forblitt storgårder i området helt frem til idag.