Byoriginaler fra Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Byoriginaler fra Oslo er blant annet personligheter som Luse-Frants, Snipp-Møller, Køla-Pålsen, Advokat Hermansen og Lisa Kristoffersen (Dyre-Lisa, Bikkje-Lisa og "Kristianias våkne samvittighet")

Luse-Frants[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luse-Frants

Fridtjof «Luse-Frants» Kristiansen (18831958) var fra Grefsen. Hans far drev kull- og vedhandel i Munchs gate 7. Hans foreldre døde mens han fortsatt var veldig ung og han forsøkte i en periode å drive farens bedrift videre, inntil han måtte gå fra den.

Frants levde siden av å gå rundt med kjerren sin og kjøpe metall, flasker og så videre. Angivelig var han naiv og lot seg ofte lure. Enkelte trodde at han var full av lus, derav tilnavnet Luse-Frants, mens andre mente at det ikke var tilfelle. Sannsynligvis hadde han en nervesykdom som gjorde at han stadig hufset og ristet på seg, som om han klødde.[trenger referanse]

Snipp-Møller[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Albert Møller

Albert Martinius «Snipp-Møller» Møller (18641922) var en xylograf og musiker fra Oslo som også regnes som en av byens byoriginaler.[trenger referanse]

Albert Møller er den eneste av de norske xylografene som noengang har fått en vei oppkalt etter seg. Snipp-Møllers vei ligger på Oppsal, i nærheten av det området han selv bodde i årene etter århundreskiftet. Etter «Norges matrikkel for 1904», var Møller eier av gårdsnummer 146, bruksnummer 75 på Oppsal.

Køla-Pålsen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hans Arnt Hartvig Paulsen

Hans Arnt Hartvig «Køla-Pålsen» Paulsen (18321914) var kullhandler i Christiania.

H.A.H. Paulsen var hovedstadens største energileverandør rundt forrige århundreskifte, og hadde sitt kullager på Paulsenkaia øst for Akerselvas utløp i Bjørvika.

«Køla-Pålsen» var også en av hovedstadens byoriginaler; en «self-made man» kjent for folkelig stil og skarpe replikker.[trenger referanse] Det går mange historier om «Køla-Pålsen». Noen bygger på virkelige hendelser; i andre tilfeller er Paulsen gjort til hovedperson i vanlige skrøner og vitser, gjerne av det grovere slaget. Mange av historien tar utgangspunkt i mannens slagkraftighet og replikkunst, en evne han nok hadde utviklet i årene til sjøs.

Astrid Christensen (1900–1967)[rediger | rediger kilde]

Homansbyens dronning var en underlig dame som var omspunnet av mystikk. Hun spankulerte rundt i Oslo, alltid i elegante, overdådige antrekk. Det gikk rykter om at hun en gang hadde vært ved Balletten.

Ole Kopreitan (1937–2011)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ole Kopreitan

Mange Oslofolk husker Ole Kopreitan godt, der han sto på Karl Johan med barnevognen full av jakkemerker med politisk budskap som han solgte. Han brant særlig for atomvåpen-motstand. Han hadde bestandig tid til å snakke og debattere med folk og han la ikke skjul for sitt engasjement for samfunnets svakeste og politikkens venstreside.

Advokat Hermansen[rediger | rediger kilde]

Advokat Peder Gunvold Hermansen (19101993)[1] var høyesterettsadvokaten og turneren som kledde seg ut for å få oppmerksomhet. Han turnet i stengene på T-banen mellom sentrum og Bøler hvor han bodde minst de siste 30 årene av sitt liv.

Advokat Hermansen ble drept i Oslo i 1993 og hans drapsmann ble dømt for «legemsbeskadigelse med døden til følge» og fikk av lagmannsretten 4 års fengsel og 5 års sikring.[2]

Lisa Kristoffersen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lisa Kristoffersen

Lisa Kristoffersen (1833-1928), kalt Dyre-Lisa, Bikkje-Lisa eller "Kristianias våkne samvittighet", var en av byens originaler som påtok seg oppgaven som dyrenes beskytter i Kristiania. Hun nøt stor respekt og var fryktet blant kjørekarer og andre som ikke behandlet dyrene med pietet. Dersom en kjørekar ikke lystret henne, fikk han kjenne knortekjeppen på ryggen. Hjalp ikke dette blåste hun i politifløyten og overlot vedkommende til en politikonstabel. Lisa Kristoffersen er blitt hedret etter sin død som dyrebeskyttelsens pioner. I 1907 stiftet hun sammen med venner den første foreningen for dyrebeskyttelse, og her tjenestegjorde hun som inspektør. I 1934 fikk hun en plass på Bjølsen oppkalt etter seg, Lisa Kristoffersens plass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kontakt». Byoriginal.com. Besøkt 12. april 2012. 
  2. ^ «Hermansens drapsmann fikk forvaring». Dagbladet. 30. juni 2006. Besøkt 12. april 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]