Albert Møller
| Albert Møller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1864 | ||
| Død | 4. jan. 1922[1] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, grafiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Albert Martinius Møller, med kallenavnet «Snipp-Møller» (født 1864 i Christiania, død 4. januar 1922 på Gjøvik) var en norsk xylograf, byoriginal og musiker.
En mann for sin snipp[rediger | rediger kilde]
Albert Møller begynte i xylografilære ved Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøberi. I sine unge dager fikk han også tildelt et stipendium for å videreutdanne seg som xylograf i Paris, samtidig som han også forsøkte seg i malerkunsten. Det var da han på fleip inngikk et veddemål med en bekjent, om at dersom hans bilde vant en tegne- eller malekonkurranse som han hadde levert bidrag til, så skulle også han bære snippen høyt, på samme vis som en kjent byoriginal i Paris gjorde.
Hva slags arrangement Møller tok del i forteller kildene ikke noe om, og heller ikke om konkurransen var skarp. Kanskje gikk det bare ut på å bli rangert høyere enn kameraten, men utfallet av veddemålet tilsier at premien virkelig må ha tilfalt Møller, for han holdt ord med hensyn til snippene.
Møller var riktignok en dyktig xylograf, men han ble aldri mer enn en middelmådig kunstmaler. Det ville derfor være oppsiktsvekkende om han som billedkunstner skulle ha vunnet noen utmerkelse i Paris. Blant kunstmalerne her hjemme var det nemlig et stående uttrykk; "å male som Snipp-Møller", og akkurat dette var ingen karakteristikk de traktet etter. Historien forklarer i det minste at forbildet for de voldsomme snippene han bar var en franskmann.
Han elsket å vekke oppsikt, og det var nettopp skjortesnippene som ga ham økenavnet Snipp-Møller. Snippene var utrolig høye, og disse måtte han jo skjære ut selv i hvit kartong. Snipp-Møller tilhørte altså den mer velkledde krets blant hovedstadsoriginalene.
Albert Møller hadde dessuten store, velpleide knebelsbarter og var alltid dresset opp etter siste mote. Som oftest bar han sjakett og brodert vest. Hatten kunne variere fra skinnende sort floss til lys, lavpullet skalk. Han gikk gjerne i hvite hansker og spaserstokk med elfenbenshåndtak.
Restaurantmusiker og sjonglør[rediger | rediger kilde]
Snippene var imidlertid ikke det eneste bemerkelsesverdige ved byoriginalen Albert Møller. I hovedstadens revyer var navnet hans stadig å finne i de visene som hadde lokalt tilsnitt. En gang opptrådte han også i en revy på Centralteatret. Hans oppgave i forestillingen besto i å vandre over scenen et par ganger, og med «Møllersk grandezza» svinge sin lysegrå bowlerhatt til en hilsen mot publikum.
Snipp-Møller oppnådde for øvrig også å få engasjement på en restaurant i Akersgaten 8, hvor Metropol senere holdt til. Der var han dirigent og spilte litt fløyte med et lite orkester på fire musikere. De måtte ha vært et populært innslag ved restaurantbordene, for i ett av vinduene skiltet innehaveren med et fotografi av ensemblet. Ved siden av å være restaurantmusiker fungerte Snipp-Møller også som syklende sjonglør ved Cirkus Nordbech.
På egen hånd og i arbeid for andre[rediger | rediger kilde]
I 1887 etablerte Møller seg i første etasje i Rosenborggata 2, men flyttet i 1890 inn i fjerde etasje i Grensen 12 på venstre side av gaten sett fra Stortorget. I 1892 var Møller først ansatt hos xylograf Christian Roverud (Sørensens Eft.), og dernest arbeidet han i perioden 1892-94 hos xylografen Håkon Magnus. I 1894 holdt Møller til i tredje etasje av Briskebyveien 76. Møller leverte tresnitt både til Ny illustreret Tidende, Skilling-Magazin og Hjemmet og Arbeiderens Ven, i 1880- og et stykke opp i 1890-årene.
Som den allsidige herren han var, skrev Møller av og til artikler i Folkebladet under merket «M». Fra 1896 titulerte han seg bare som kunstmaler og hadde tilhold i fjerde etasje av bakbygningen til Kirkeveien 57. I 1898 flyttet han så inn i fjerde etasje i Kirkeveien 129, men i 1899 hadde han forlatt byen.
Byoriginalen karikeres og hylles[rediger | rediger kilde]
Snipp-Møllers underlige fremtoning og pussige innfall var i mange år et fast innslag i gatebildet, men forargelse vakte han aldri. Tvert imot ble han godtatt av høy og lav i hovedstaden. Folk flest gikk i grunnen bare og ventet på at han skulle finne på noe nytt og fornøyelig det kunne sladres om på torget.
Snipp-Møller ble naturligvis karikert i vittighetsbladene, og er således portrettert både av Gustav Lærum og av Olaf Gulbransson. Han figurerte også flittig som motiv på postkort. Postkortene med Snipp-Møller på ski i Slottsparken, med hatt, dress og de karakteristiske, høye snippene, ble en ettertraktet salgsartikkel. Folk kjøpte kortene bare for å få skrevet en passende kommentar til byoriginalens opptreden, som de kunne more venner og kjente med.
På grunn av nye reproduksjonsteknikker ble det mot slutten av 1800-tallet vanskeligere å livnære seg som xylograf. I Folketellingen for Aker 1900 står «Alb. M. Møller» oppført utelukkende som «Kunstmaler».
Endte sine dager som musiker[rediger | rediger kilde]
Det fortelles at Snipp-Møller på sine eldre dager gjerne besøkte Eterfabrikken ved Østensjøvannet med sin palett for å male, eller med sin fløyte for å musisere sammen med husets frue, som var en øvet pianist.
I 1900 komponerte Emil Petersen under pseudonymet Emile Petroe «Møller-Polka» som en tributt til ham. Polkaen ble svært populær, ettersom som Snipp-Møller var avbildet på notens forside. For sine mange originale innfall og utseende var han blitt en kjent og kjær skikkelse i bybildet. I sine siste år arbeidet Møller som cellist ved Gjøvik kommunale kinematografer. Tirsdag aften den 3. januar 1922 spilte han for siste gang på kinoen. Neste ettermiddag fant de ham død av slag hjemme i sengen.
Møller har fått en vei oppkalt etter seg. Snipp-Møllers vei ligger på Oppsal, i nærheten av det området han selv bodde i årene etter århundreskiftet. Etter «Norges matrikkel for 1904», var Møller eier av gårdsnummer 146, bruksnummer 75 på Oppsal.
St. Hallvards Bryggeri produserte i 2016 et øl kalt «Snipp-Møller. Saison». Ølet er overgjæret, brygget på malt og humle, og holder en alkoholprosent på 6,9. I sin portefølje har bryggeriet flere øltyper oppkalt etter ulike byoriginaler fra Oslo og andre kjente personer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den Nye Social-Demokraten, urn.nb.no, utgitt 7. januar 1922[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aftenposten «Notis om dødsfallet» i nr. 7-1922 og «Dødsannonse» i nr. 13-1922.
- Edvardsen, Erik Henning: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum. u.å.
- Nielson, Haakon B.: Byoriginaler (s. 100-105). Cappelen. Oslo 1966.
- Sør i Aker. Søndre Aker Historielag Årbok. Oslo 1987. (Artikkel «Om Snipp-Møller» og Eterfabrikken, s. 63.)
- Svensgam, Arild: De er døde - men lever fortsatt i Oslo, Galehuset forlag. (1999)