Buster Keaton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Buster Keaton
Busterkeaton edit.jpg
FødtJoseph Frank Keaton
4. okt. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Piqua, Kansas[5]Rediger på Wikidata
Død1. feb. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Woodland Hills[6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
13 oppføringer
Ektefelle Natalie Talmadge (19211932), Eleanor Keaton (19401966)Rediger på Wikidata
Far Joe KeatonRediger på Wikidata
Mor Myra KeatonRediger på Wikidata
Barn Joseph Talmadge Keaton, Robert Talmadge KeatonRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Forest Lawn Memorial ParkRediger på Wikidata
Utmerkelser Æres-Oscar (1959), stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Aktive år19171966
Nettstedhttp://www.busterkeaton.com
IMDbIMDb

Joseph Frank «Buster» Keaton (født 4. oktober 1895 i Piqua i Kansas, død 1. februar 1966 i Woodland Hills i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller, komiker og filmregissør. Han ble belønnet med en æres-Oscar og har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Keaton kåret til tidenes 21. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Keaton var født i Piqua i Kansas som barn av vaudevillestjernene Joe og Myra Keaton. Han het egentlig Joseph Frank Keaton, men fikk navnet Buster på grunn av hans tidlige medvirkende i hans foreldres opptredener, hvor han ble kastet rundt. Han hevdet selv at han allerede på denne tiden oppdaget at publikum lo høyere når han reagerte med «pokerfjes» til enhver situasjon.

Filmmannen[rediger | rediger kilde]

Da han var 21 måtte Busters far oppgi vaudevillen på grunn av alkoholmisbruk, og den unge Buster måtte finne en annen levevei. I 1917 ble han ansatt av filmkomikeren Roscoe Arbuckle, og disse medvirket sammen i 15 kortfilmer, før Keaton i 1920 startet sitt eget selskap: Buster Keaton Productions, hvoretter han fra da av skrev, regisserte og spilte i sine egne filmer. Under de første årene lagde han kortfilmer, såkalte «to-aktere», før han i 1923 gikk over til helaftens spillefilmer. Det skapte klassikere som Generalen og Skip ohoi. Han fikk kallenavnet «steinansikt» på grunn av hans urokkelige pokeransikt, som på tross av sin urokkelighet allikevel er svært uttrykksfullt og talende. Hans film er preget av slapstick-komikk iblandet lett tragiske elementer av en ung mann som ofte må gå igjennom mye for å få piken som han elsker. Keatons lidenskap for mekanikk fornekter seg ikke i filmene, hvor lokomotiv, skip og lignende ofte spiller en stor rolle. Keaton blir i dag hyllet for sine ofte risikable stunts.

Keatons storhetstid regnes for å være årene 1920–1928. I 1928 signerte han kontrakt med gigantselskapet Metro-Goldwyn-Mayer, og ble i og med dette frarøvet mye kunstnerisk frihet. Samtidig med dette inntrådte talefilmen. Keaton lagde flere kommersielt sett suksessrike filmer utover 1930-årene, men ingen av dem kunne kreativt sett måle seg med stumfilene hans. Keaton skal ha vært svært ulykkelig over behandlingen han mottok hos MGM i denne perioden, og utviklet alkoholproblemer. Etter at kontrakten hos MGM utgikk i 1933, gikk han over til å for det meste medvirke i biroller.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Fra og med 1950-årene opplevde Keaton imidlertid en gjenoppreisning. Skuespilleren James Mason, som bodde i hans gamle villa i Hollywood, fant i 1952 mange kopier av gamle Keaton-filmer som man mente var forsvunnet, og det foranlediget filmhistorikeren Raymond Rohauer til å arbeide seriøst med Keatons verker. Han opptrådte kort med Charlie Chaplin i Rampelys i 1952, og ble et husholdningsnavn takket være jevnlige opptredener i reklamefilmer. I 1960 mottok han en æres-Oscar for sitt bidrag til filmhistorien. Filmene hans ble bragt fram igjen og vistes stadig på ulike filmfestivaler. Keaton døde i Woodland Hills i California, av lungekreft. Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Keaton kåret til tidenes 21. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[13]

Privat[rediger | rediger kilde]

Keaton var gift tre ganger:

  • Natalie Talmadge (1921–1932) – 2 sønner
  • Mae Scriven (1933–1936)
  • Eleanor Keaton (1940–1966)

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer (to-aktere)[rediger | rediger kilde]

Helaftens spillefilm[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Buster-Keaton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Buster Keaton», besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.aveleyman.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopedia of the Great Plains, Encyclopedia of the Great Plains ID fil.037[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ projects.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 66345, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.examiner.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.awn.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 2. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: