Hopp til innhold

Sandgravere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Broscinae»)
Sandgravere
Broscus cephalotes
Nomenklatur
Broscinae, Broscini
Populærnavn
sandgravere[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
Økologi
Antall arter: 260,
to i Norge
Habitat: terrestrisk, i stor grad underjordisk
Utbredelse: tempererte og kalde områder på begge sider av Ekvator
Inndelt i

Sandgravere (Broscinae) er en liten underfamilie av løpebiller som særlig finnes i sandete områder, der de lever som predatore i utgravde ganger.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Disse billene finnes i tempererte og kalde områder både på den nordlige og den sørlige halvkulen, men de mangler i varme områder bortsett fra én slekt i Mexico. Det finnes bare to arter i Norge, ingen av dem vanlige. Størst artsmangfold har de på New Zealand der det finnes over 60 arter.

Stor sett middelsstore, ofte 10 – 30 mm, avlnge, slanke biller, svarte på farge, ofte med metallisk glans. Brystskjoldet (pronotum) er hjerteformet eller nærmest sirkelrundt, litt bredere enn hodet og litt bredere enn langt. Bakhjørnene er ikke markerte. Det er en kort «hals» (stilk eller innsnøring) mellom brystskjoldet og dekkvingene, men denne er mindre utpreget enn hos graveløpere (Scaritinae). Dekkvingene er avlange, nesten parallellsidige, med svake punktstriper.

Hodet er stort og bredt med små fasettøyne, overkjevene (mandiblene) er store og framstrakte. Antennene er korte til løpebiller å være (kortere enn hodet og brystskjoldet til sammen).

Beina er middels lange. Framleggene (protibiae) har et dypt innsnitt som de bruker til å rense antennene med.

Sandgraverne er knyttet til områder med løs sandjord, der de graver tunneler der de sitter og venter på bytte, selv om de også kan spise noe åtsler og av og til litt plantekost.

Broscus cephalotes er den vanligste arten i slekten Broscus, den finnes også i Norge, hvor den lever på lysåpne, varme habitater, for eksempel tørrenger og sanddyner. Den kan være vanlig på dyrket mark på sandjord. Den andre arten som finnes i Norge,

Miscodera arctica er en holarktisk art, det vil si at den finnes både i Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika. Den lever i de nordlige områdene og noen steder i fjellene lenger sør, på sandige områder i og ved skog (særlig furuskog). Den synes spesielt å leve av larvene til pillebiller (Byrrhidae).

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Miscodera arctica
Mecodema manaia

Systematikken følger Carabidae of the World[2]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. september 2020. Besøkt 11. september 2020. 
  2. ^ «Carabidae of the World». Arkivert fra originalen 25. mars 2013. Besøkt 19. mars 2013. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata