Barypus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barypus
Barypus parallelus
Nomenklatur
Barypus
Dejea, 1828
Populærnavn
sandgravere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
UnderfamilieSandgravere
Økologi
Antall arter: 24
Habitat: terrestrisk, i stor grad underjordisk
Utbredelse: neotropisk
Inndelt i

Barypus er en slekt av løpebiller som særlig finnes i sandete områder, der de lever som predatore i utgravde ganger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Stor sett middelsstore (13-26 millimeter), avlange, slanke biller, svarte på farge, ofte med metallisk glans. Brystskjoldet (pronotum) er hjerteformet eller nærmest sirkelrundt, litt bredere enn hodet og litt bredere enn langt. Bakhjørnene er ikke markerte. Det er en kort «hals» (stilk eller innsnøring) mellom brystskjoldet og dekkvingene, men denne er mindre utpreget enn hos graveløpere (Scaritinae). Dekkvingene er avlange, nesten parallellsidige, med svake punktstriper.

Hodet er stort og bredt med små fasettøyne, overkjevene (mandiblene) er store og framstrakte. Antennene er korte til løpebiller å være (kortere enn hodet og brystskjoldet til sammen).

Beina er middels lange. Framleggene (protibiae) har et dypt innsnitt som de bruker til å rense antennene med.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sandgraverne er knyttet til områder med løs sandjord, der de graver tunneler der de sitter og venter på bytte, selv om de også kan spise noe åtsler og av og til litt plantekost.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i det sørligste Sør-Amerika (Uruguay, Argentina og Chile).

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]