Brev fra kong Filippus Simonsson ca. 1207–1217

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brev fra baglerkongen Filippus

Brev fra kong Filippus Simonsson ca. 1207–1217 er det eldste norske kongebrevet som er bevart i original, og det er Norges eldste bevarte norskspråklige (norrøne) brev. Brevet er skrevet av kong Filippus Simonsson, som var baglernes konge mellom 1207 og 1217. Brevet er ikke datert, men utsendt i Filippus' regjeringstid. Brevet er skrevet med jerngallusblekkpergament og oppbevares hos Riksarkivet.

Om brevet[rediger | rediger kilde]

Brevet fra kong Filippus er et vernebrev, en kongelig stadfestelse av en avgjørelse tatt av lagmannen. Brevet handler om eiendommene til Hovedøya kloster. En del av gården Asper i Follo var blitt gitt til munkene på Hovedøya av kong Inge,[1] I brevet advarer kong Filippus «mossedølingene» (folket i nåværende Hobøl i Østfold) mot å frata munkene gårdparten, og truer med strenge straffer dersom noen gjør dette. I brevet viser kongen til loven som ble laget av en Simon Lagmann. Kongen bekrefter slik lagmannens autoritet.

Brevet er et viktig rettshistorisk dokument. Det viser at lagmannen på denne tiden begynte å få en funksjon som dommer. Vernebrevet dokumenterer også at kong Filippus utøvde kongsmakt, og at han og baglerne hadde herredømmet over Viken. Den kong Inge Filippus nevner i brevet kan være baglerkongen Inge Magnusson, men det kan også være kong Inge Haraldsson Krokrygg, norsk konge 1136-1161 og Filippus' onkel. Det er nemlig registrert (men ikke bevart i original) flere gavebrev til Hovedøya Kloster fra ham.[2]

Brevteksten og moderne oversettelse[rediger | rediger kilde]

Brevet er trykket som tekst i diplomsamligen Diplomatarium Norvegicum:[3]

Philippus konungr sender ollum Morsd/oe/lom þeim er j lyðni
villia vera við oss. q. G. #z sina. Vm eighn þa #z uttvægh er Jngi.
konungr. gaf til Hauwðeyiar or b/oe/ þeim er Aspar heita a Foll/oe/ ser
til miskunnar þa er oss. saght at þer haveð genget a meðr kappe #z
agirnd #z malghat þa eign með rangyndum ok unyta sva. fyrir munkum
j Hauwðey. Nu hava þeir loghuunnitt eighnena sem Simun logh maðr
hevir laogh um skyrt. Nu ef nokor maðr verðr sua diarfr at hann
gerer þeim nokot spial virki eða lan bum þeira. a gaurðum eða grindum
eða a þui er til heivir leghet at forno eða nyiu þa skall hann engo
fyrir koma nema livi eða limum ef ver meghom na honom. Walete.

Oversatt til moderne norsk lyder brevet:[4]

Kong Filippus sender alle morsdøler som vil være lydige mot oss, Guds og sin hilsen. Om den eiendom og utmark som kong Inge ga til Hovedøy av den gården som heter Asper på Follo, til miskunn for seg, da er det sagt oss at dere har gått fram med stridskap og begjærlighet og gjort krav på denne eiendommen med urette og dårlig oppførsel* mot munkene i Hovedøy. Nå har de vunnet eiendommen ved lov slik Simon lagmann har klargjort lovene. Nå, om noen mann blir så djerv at han gjør noen skade for dem eller leilendingene deres på gjerder eller grinder eller på det som har ligget til [eiendommen] fra gammel eller ny tid, da skal han intet mindre forderve enn liv eller lemmer om vi kan få tak i ham. Lev vel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Enten Inge Magnusson eller Inge Haraldsson.
  2. ^ Kong Filippus Simonssons vernebrev for Hovedøya kloster ca. 1207-1217, Riksarkivet
  3. ^ Diplomatarium Norvegicum, bd. 1, nr. 3
  4. ^ Oversettelse fra Frode Ulvund, Universitetet i Bergen

Litteratur og kilder[rediger | rediger kilde]

  • Diplomatarium Norvegicum
  • Regesta Norvegica : kronologisk Fortegnelse over Dokumenter vedkommende Norge, Nordmænd og den norske Kirkeprovins. 1 : 991-1263. Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1898

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]