Boltmekanisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tverrsnitt av en boltmekanisme
Boltmekanisme hvor bolten (sluttstykke) står i bakerste stilling

Boltmekanisme er et ladesystem for repetergevær hvor man lader om ved trekke et mer eller mindre sylindrisk sluttstykke (en «bolt») tilbake for kaste ut en brukt patron, og fram igjen for plukke med seg on ny patron fra magasinet og føre den inn i kammeret, klar til avfyring. Boltmekanismer er den aller vanligste formen for mekanisme i gevær med manuell repetermekanisme. Mekanismen ble utviklet for militære våpen i 1870-åra, men brukes i dag for det meste i sivile våpen til skytekonkurranser og jakt.[1]

Mekanisme[rediger | rediger kilde]

Nesten alle boltmekanismer lades ved å manipulere en ladearm festet til et sluttstykke. Sluttstykket er mer eller mindre sylindrisk og kan føres fram og tilbake i en glidekasse. Når sluttstykket er i bakre stilling er den bak patronene i magasinet. I fremre stilling ligger det over magasinet og fronten på sluttstykket utgjør bakveggen til kammeret. Alle boltmekanismer har et eller annen låsesystem som låser sluttstykket mot kammeret i fremre stilling, slik at det ikke kastes bakover når skuddet avfyres. Et fjærbelastet tennstempel sitter i selve sluttstykket og fyrer av patronen når avtrekkeren presses bakover.

Normaltrekk[rediger | rediger kilde]

Sluttstykket låses opp ved å løfte ladearmen opp. Dette vir sluttstykket slik at låseklakker i sluttstykket føres ut av spor frest inn i glidekassen. Sluttstykket kan deretter trekkes tilbake og eventuellt kaste ut en tomhylse, før det føres frem, tar med seg en patron fra magasinet og låses mot kammeret ved at ladearmen føres ned igjen. Det finnes også boltmekanismer med rettrekk. Hos disse vil ladearmen først vri sluttsykket eller vippe det ut av låseposisjonen, slik at den deretter kan skli bakover. En ejektor tar tak i patronen som allerede er i kammeret og trekker den tilbake sammen med bolten, og kaster patronen ut av boltsporet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret. Når ladearmen senkes, vris låseklakkene tilbake på plass i sine spor og låser mekanismen, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av bolten klargjør også tennstempelet for nytt anslag.

Rettrekk[rediger | rediger kilde]

Bolten fra tre forskjellige Schmidt–Rubin-rifler. Ved å trekke ladearmen bakover vris selve bolten slik at låseklakkene slipper glidekassen

Enkelte riflemodeller er bygget slik at ladearmen ikke trenger å løftes, men trekkes rett bakover. Den kanadiske Ross rifle og de sveitsiske Schmidt–Rubin-riflene og Karabiner Modell 1931 og flere av de millitære østerrisk-ungarske Mannlicher-riflene var alle rettrekkere.

På rettrekkere er ladearmen ikke en fast del av bolten, men er hengslet mot låseklakkene. Den første del av trekket bakover løsner låseklakkene, og bolten trekkes deretter bakover på vanlig vis. Når bolten skyves fram igjen, dyttes løseklakkene på plass i spor i glidekassen, og låser sluttstykket mot kammeret.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Boltmekanismer brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også noen få pistoler med boltmekanismer. Det fins tre velkjente boltmekanismer som til dags dato benyttes i moderne våpen: Mauser-mekanismen, Lee-Enfield og Mosin-Nagant. Av disse er nok Mausers mekanisme en av de mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som den norske Krag-Jørgensen, kanadiske Ross rifle og den sveitsiske retttrekkeren Schmidt-Rubin.

Noen geværer med boltmekanisme[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J. (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. New York: Crescent Books. ISBN 978-0517277867.