Blakstad gård (Asker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Blakstad gård ligger på Blakstad i Asker, med gårdsnummer 61. Blakstad hovedgård, også kjent som Øvre Blakstad eller Søndre Blakstad, har bruksnummer 2. Gården er fortsatt i drift.

Blakstad hovedgård ble trolig ryddet i jernalderen, enten i eldre jernalder eller tidlig i yngre jernalder. I gårdens nærområde er det registrert spor av bosetning fra så langt tilbake som steinalderen.

Den første beboeren på Blakstad hovedgård som vi i dag kjenner navnet på er Gudolf av Blakstad. Han var en stormann som tilhørte Baglerne og Ribbungene tidlig på 1200-tallet. Gudolf ble drept på Blakstad sommeren 1226.[1] I 1297 var gården krongods, og overdratt til Nonneseter kloster i Oslo. Blakstad ble klosterets avlsgård, og forsynte nok også nonnene med kalk, ved, salt og ulike landbruksprodukter - til eget bruk og for salg. Gården forble i klosterets eie frem til reformasjonen i 1537.[2]

Fra reformasjonen ble gården igjen krongods. I 1550 fikk slottskriveren på Akershus slott bruksrett på gården. Dette kan tyde på at gården på denne tiden var blant de mest velstående i området. Dette skyldes ikke jordsmonnet, som ikke har vært regnet for å være spesielt gunstig. Men gården hadde andre ressurser.

Gården hadde adgang til fjorden med god havn. Den hadde kontroll over Blakstadbukta og den nedre delen av Blakstadelva med fangst, fiske og vannkraft. Gården hadde videre mye skog som ga jaktterreng, beite og tømmer for salg og ved til en kalkovn. Av disse ressursene ble vannkraften særlig viktig i løpet av 1500-tallet, med introduksjonen av ny teknologi i form av oppgangssagen. Sagen i Blakstadelva ga gården inntekt fra salg av tømmer fra egen skog, og inntekt fra andre bønders bruk av sagen. Elven ga også kraft til kvern og mølle.

Blakstad gård ble i 1726 kjøpt Ellef Erlandsen Blachestad (1677-1751). På denne tiden solgte kongen i København unna mye av kronens eiendom for å dekke inn gjeld fra Den store nordiske krig. Ellef var lensmann i Asker og kom fra en familie som i fire generasjoner hadde forpaktet Blakstad gård.

Ved folketellingen i 1801 ble det registrert fem husmannsplasser under Blakstad hovedgård, uten at disse plassene er navngitt. Med husmannsplassene var til sammen 38 personer registrert bosatt på Blakstad hovedgård. Husbonde var i 1801 Erich Helgesen Blakkestad, far til Jørgen Erichsen Blakkestad.

To generasjoner senere, ved folketellingen i 1865 ble det registrert seks plasser under Blakstad hovedgård: Bråten, Eidbråten, Kodalen, Norddal, Labråten og Tangen. Av disse hadde bare husmannsplassene Eidbråten, Kodalen og Norddal egen jord. De andre plassene var bebodd av familier der mannen hadde ulike yrker: sagmester, skredder, arbeidsmann og fraktemann. Med plassene var til sammen 57 personer registrert bosatt på Blakstad hovedgård. I 1865 var det Erik Jørgensen, sønn av Jørgen Erichsen og sønnesønn av Erich Helgesen, som var husbonde på Blakstad.

Når vi kommer til folketellingen i 1875 er det blitt 12 husstander med til sammen 84 beboere på Blakstad. Blant yrkene til husfedrene finner vi nå skipsfører, matros, isformann, isarbeider, smed, skredder og jordarbeidsmann. Flere av kvinnene og barna på husmannsplassene Eidbråten, Kodalen og Sikta var sysselsatt i hjemmet med å lime fyrstikkesker for Kristiania Tændstikfabrik i Heggedal, mens flere av sønnene jobbet som sjømenn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 149
  2. ^ Engelstad: s. 11

Litteratur[rediger | rediger kilde]