Eidbråten (Asker)
Eidbråten, lokalt uttalt «Ei(d)bråtan», er en gammel husmannsplass på Gullhella i Asker. Plassen ligger om lag 450 meter nord for Eid gård. Gamle Røykenvei går gjennom tunet på plassen. Den første kjente referansen til husmannsplassen er fra 1762, men det har trolig vært bosetning på stedet mye lengre enn dette.[1]
Ifølge Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon kan plassen være den samme som den gamle gården «Lille Eid», med røtter tilbake til tiden før reformasjonen. Senest fra 1661 har denne eiendommen vært drevet under Blakstad hovedgård, som den så i 1806 ble innlemmet i.[2] Med Lille Eid fulgte Eidsberg skog, med en stor teig i Vardåsen. Denne eiendommen ga Blakstad hovedgård tilgang på tømmer, jaktterreng og beitemark. I manntallet over husmenn i Asker og Bærum av 1771 er plassen oppført under Eid gård, men dette er trolig en misforståelse utløst av plassens navn og nærheten til Eid.
Statsagronom Johan Lindeqvist anså i 1860-årene at det var nødvendig å gi husmennene mer forutsigbarhet og grunnleggende rettigheter slik at de kunne ta mer ansvar for sine tildelte eiendommer og sin egen livssituasjon. Frustrert over motstanden mot reform tok Lindqvist kontakt med sin nære venn Erik Jørgensen Blakstad, for å få ham til å gå foran med et godt eksempel. Lindeqvists radikalt forbedrede husmannskontrakt ble innført på Eidbråten den 14. april 1868, ved et skifte av husmann på plassen. Petter Baltsersen, som kom fra den mer tungdrevne Norddalplassen en halv kilometer mot nordvest, ble den første husmannen i landet med en avtale der husmannens rettigheter var balansert mot bondens.[3] Dette var en milepel i utviklingen av husmannsvesenet i Norge, og en viktig hendelse i norsk sosialhistorie. I 1909 ble husmannsplassen Eidbråten et selvstendig småbruk.
Jordbruket på husmannsplassen var på begynnelsen av 1800-tallet basert på tradisjonell selvberging, med dyrking av korn og poteter, sauer på beite og ku til melk. I siste halvdel av århundret ble plassen gradvis integrert i den nye økonomien med handel, sjøfart og industri. I 1875 holdt Petter Baltsersen ikke sauer, men hadde begynt med dyrking av gress. Hans eldste sønn var i lønnet arbeid som matros. Tre yngre barn bidro til familiens økonomi med å lime fyrstikkesker til Christiania Tændstikfabrik i Heggedal, som var grunnlagt tidligere på året etter at Heggedal stasjon var åpnet året før.
Petters sønn Andreas, som året før hadde kjøpt plassen, er i folketellingen i 1910 registrert som snekker og tømmerhogger. Før dette hadde han vært isarbeider rundt århundreskiftet, og var et par år i USA.[4] Da han kom tilbake til Eidbråten arbeidet han som sin far for Blakstad hovedgård, men altså ikke som husmann. Hans tre eldste barn, som var i midten av tenårene, arbeidet på Christiania Kapselfabrikk på Bondibru. Andreas la snart om fra korndyrking til frukt og bær, i hovedsak bringebær. Frukt og bær fra Asker ble på denne tiden fraktet med båt til markedet i Kristiania. Noen år drev han også med høns. Rundt 1930 la nye eiere om fra bær til grønnsaker.[5] En del av eiendommen er fremdeles aktivt i bruk som jordbruksland i dag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tor Chr. Bakken (red): Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, Kunnskapsforlaget 2008, ISBN 978-82-573-1534-4, s.98 og s.168
- Karsten Baardseth: "Kort orientering om statsagronom Johan Lindeqvist - I samband med reising av et minnesmerke på Norges Landbrukshøgskole", Norges landbrukshøgskole 1966, s.14-15
- Ingeborg Flood (red): Avskrift av manntall over husmenn i Asker og Bærum 1771, i Asker og Bærum historielags årbok, Nr 6 (1962), s.76-82
- Arvid Fossum: Husmannsplasser i Asker: bygget på folketellingene fra 1801 og 1826, eget forlag, Asker 1997, ISBN 82-994441-0-1, s.94 og s.111
- Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Gården og slekten, Oslo 1958
- Vilhelm Kjelsvik: Tre husmannsplasser under Blakstad hovedgård, historisk særoppgave ved Asker realskole og gymnas 1960
- Terje Martinsen: Heggedal. 1800-tallet fram til våre dager. Asker og Bærum Historielag, Asker 2008, ISBN 978-82-90575-37-8, s.19.
- Karl Nilsen: Husmannskontrakter fra Eidbråten i Asker og Ringi i Bærum, i Asker og Bærum historielags årbok, Nr 26 (1985), s.216-222.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Privat nettside om historien til plassen
- Eidbråtens faktaark i Riksantikvarens SEFRAK-register over eldre bygninger og andre kulturminner