Oluf Rygh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra O. Rygh)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oluf Rygh
Prof oluf rygh.jpg
Født5. september 1833[1]Rediger på Wikidata
VerdalRediger på Wikidata
Død19. august 1899[1]Rediger på Wikidata (65 år)
NomeRediger på Wikidata
Far Peder Strand RyghRediger på Wikidata
Søsken Karl Ditlev Rygh, Evald RyghRediger på Wikidata
Utdannet ved Trondheim katedralskoleRediger på Wikidata
UtdannelseKunsthistorie
Beskjeftigelse Arkeolog
Parti Høyre
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata

Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.[2]

Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Universitetets Oldsaksamling fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867.[3] Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.

Norske Gaardnavne[rediger | rediger kilde]

I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann namnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med Sophus Bugge og Johan Fritzner. i dansketiden hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15- og 1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materialet for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.

Rygh ga det innsamlede materialet som 18-binds verket Norske Gaardnavne. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra 1897 til 1924, og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.

Oluf Rygh var bror av arkeologen Karl Ditlev Rygh og juristen Evald Rygh, som begge var høyrepolitikere. Søsteren Petra var gift med proprietær og ordfører Martin Daniel Müller. Deres far var stortingsrepresentant Peder Strand Rygh.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Seleksjon av betydelige publikasjoner:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Oluf Rygh, Store norske leksikon-ID Oluf_Rygh
  2. ^ Botolv Helleland: Ei norsk landnåmabok Kronikk i Aftenposten 7. september1984
  3. ^ Sjøvold, Thorleif (1953). Vikingeskipene: en kort orientering om Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet. [Oslo]: Dreyer. s. 5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]