Bjørnerot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørnerot
Bjørnerot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Meum athamanticum
Jacq.
Norsk(e) navn: Bjørnerot
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: skjermplanteordenen
Familie: skjermplantefamilien
Slekt: bjørnerotslekta
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa

Bjørnerot (Meum athamanticum) er en flerårig staude. Den er en mørkegrønn plante, og kan minne om dill. Den har kremhvite blomster. Planten lukter sterkt, en søtlig duft, som kan minne om karri. Den er viltvoksende i Sør-Europa. Det er den eneste planta i slekten Meum. Navnet er sannsynligvis avledet av et tysk ord, ikke det norske «bjørn».

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Bjørnerot har en begrenset utbredelse. Den er utbredt i de fleste landene i Europa, med noen få unntak.[1] I Norge regnes den som innført.[1] Den er funnet fra mjøsområdet og rundt kysten i hele sør-Norge. Bjørnerotslekta (Meum Mill.) har 3 anerkjente arter.[2] Bjørnerot (Meum athamanticum Jacq.) er den eneste arten som finnes i Norge, men den er relativt sjelden og er regnet som sårbar på norsk rødliste for arter i 2015.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bjørnerot er en urt som kan bli mellom 15 og 50 cm høy. Den vokser i tuer og er meget hardfør. Planten er flerårig, og visne bladrester fra tidligere år sitter i toppen av rotstokken. Bladplaten på årets grunnblader har et smalt trekantet omriss og tre til fire ganger flikete. På samme måte som på dill er flikene smale, nesten som hår og omkring 2 til 5 mm lange. Fargen er mørk grønn. Den blomstrer mellom juli og august, og får gulhvite blomster i en blomsterskjerm. Det kan være mellom 5 og 15 stråler i den. I sjeldne tilfeller kan blomstene bli blekt rosa i fargen. Den er svært aromatisk og har en søt duft av krydder. Den utvikler en avlang frukt, omtrent 5 til 7 mm lang, rødbrun i fargen med grove langsgående ribber.[3]

Navn[rediger | rediger kilde]

Hvis man tenker seg at navnet bjørnerot kommer av «bjørn» kan det forklares med bladrestene fra tidligere år som sitter i toppen av rotstokken og minner om bjørneragg. Ifølge Fægri er det mer sannsynlig at navnet har sammenheng med det tilsvarende tyske navnet bärmutter, som betyr «livmor». Bjørnerot har nemlig vært brukt i folkemedisin for å behandle kvinnesykdommer.[4] Artsepitetet athamanticum kommer fra AthamasfjelleneSicilia.[trenger referanse]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Ove Arbo Høeg lister opp en rekke planter som kan ha blitt innført til landet i klostertiden, og blant dem nevner han Meum athamanticum under navnet «mesterrot».[5] Den ble trolig dyrket med tanke på medisinsk bruk.[4] Friske blader kan brukes som smakstilsetting i salat, supper, omeletter, og fiskeretter. Til medisinbruk ble den nyttet ved blant annet hoste, og oppblåst mage.[trenger referanse] Den er også nyttet som prydplante i hagebedet, og i buketter.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Plants of the world online». Kew Science. Besøkt 3. april 2021. 
  2. ^ «Meum Mill.». GBIF Secretariat (2019) på GBIF.org. Besøkt 15. april 2021. 
  3. ^ Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 935. ISBN 978-82-05-51139-2. 
  4. ^ a b Fægri, Knut (1970). Norges planter. Cappelen. s. 91. 
  5. ^ Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 31. ISBN 8200089304. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]