Bernard Longley
| Bernard Longley | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. apr. 1955 (69 år)Manchester | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1981–), katolsk biskop (2003–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | New College | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bernard Longley (født 5. april 1955 i Manchester i England) er en engelsk katolsk prelat og erkebiskop av Birmingham.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Bernard Longley studerte ved Royal Northern College of Music og New College i Oxford. Han ble presteviet den 12. desember 1981 for Arundel og Brighton av dette bispedømmest biskop, Cormac Murphy-O’Connor. Han arbeidet deretter som sjelesørger i Epsom og i psykiatriske sykehus.
Fra 1991 tok han på seg oppgaver innen økumenikk på bispedømmenivå og fra 1996 også i Den katolske bispekonferanse for England og Wales. I 1999 ble han utnevnt til moderator for koordineringskomiteen for kirkene i Storbritannia og Irland og generalsekretær for den engelske/walisiske bispeskonferanse med ansvar for spørsmål om økumenikk og interreligiøs dialog.
Hjelpebiskop i Westminster[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Zarna og hjelpebiskop erkebispedømmet Westminster den 4. januar 2003. Longley mottok sin bispeordinasjon sammen med Alan Stephen Hopes den 24. januar 2003 av erkebiskopen av Westminster, kardinal Cormac Murphy-O'Connor. Medkonsekratorer var koadjutorbiskopen av Leeds, Arthur Roche, og biskopen av Arundel og Brighton, Kieran Thomas Conry.
Erkebiskop av Birmingham[rediger | rediger kilde]
Den 1. oktober 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Birmingham.[1] Innsettelsen i embedet fant sted 8. desember samme år.
Erkebiskop Longley spilte en ledende rolle i planleggingen av saligkåringen av kardinal John Henry Newman., og fremla kanoniseringspetisjonren for pave Benedikt XVI - den fant så sted i Cofton Park i Birmingham den 19. september 2010 under pavebesøket til Storbritannia i september 2010.[2][3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Erkebiskop Domenico Enrici (1909-1997) *1955
- Erkebiskop Michael George Bowen (1930-2019) *1970
- Kardinal Cormac Murphy-O’Connor (1932-2017) *1977
- Erkebiskop Bernard Longley (1955-) *2003[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Birmingham (Inghilterra), i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin 1. oktober 2009.
- ^ «Birmingham Diocese welcomes new Archbishop». Arkivert fra originalen 5. oktober 2009. Besøkt 23. mars 2024.
- ^ [1][død lenke]
- ^ www.catholic-hierarchy.org longley, lest 23. mars 2024