Bernard Francis Law
| Bernard Francis Law | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1931[1] Torreón | ||
| Død | 20. des. 2017[1][2] (86 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1961–), katolsk biskop (1973–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Harvard University Harvard College Saint Joseph Seminary College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bernard Francis Law (født 4. november 1931 i Torreón i Mexico, død 20. desember 2017 i Roma[4]) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Boston 1984–2002, og måtte gå av fra denne stillingen etter at det kom frem at han ikke hadde tatt affære mot prester som hadde begått seksuelle overgrep mot ungdommer og barn.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Bernard A. Law (død 1955)[5] og Helen Stubblefield Law.[6] en oberst i det amerikanske flyvåpenet.
Faren ble postert stadig nye steder, og Bernard fikk sin skolegang i New York, Florida, Georgia og i Barranquilla i Colombia, og avsluttet High School i Saint Thomas i U.S. Virgin Islands. While in high school he was employed by The Virgin Islands Daily News.[7]
Etter å ha tatt utdannelse ved Harvard University i Cambridge, der han tok avsluttende eksamen i middelalderhistorie, følte han et prestekall. Han begynte da på et presteseminar i Los Angeles i California. I 1955 flyttet han over til det pavelige kollegiet Josephinum i Worthington i Ohio.
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter prestevielsen i 1961 virket han i bispedømmet Natchez-Jackson. Han var kapellan i to år ved St. Paul's Catholic Church i Vicksburg i Mississippi, der han redigerte The Mississippi Register, bispedømmets avis. Han innehadde en rekke andre verv i bispedømmet fra 1963 til 1968. I 1968 fikk han tittelen monsignore.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Pave Paul VI utnevnte ham til biskop av Springfield-Cape Girardeau i 1973.
Erkebiskop, kardinal
[rediger | rediger kilde]I 1984 ble han utnevnt til erkebiskop av Boston av pave Johannes Paul II, og i 1985 ble han kreert kardinal av samme pave, med Santa Susanna som tittelkirke. Han ble medlem av:
- Kongregasjonen for Østkirkene
- Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen
- Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv
- Kongregasjonen for folkenes evangelisering
- Kongregasjonen for biskopene
- Kongregasjonen for katolsk utdannelse
- Det pavelige rådet for kulturen
- Kardinalrådet for studier av Den hellige stols organisatoriske og økonomiske problemer (2000)
Etter å ha vært regnet som USAs fremste katolske leder i en årrekke, ble han innblandet i den store pedofiliskandalen som rammet den katolske kirken i landet i 2002. Avisen The Boston Globe nøstet opp historien omkring presten John Geoghan, som ble dømt for å ha misbrukt en rekke barn over en periode på over 30 år. Det kom frem at Law allerede i 1980-årene kjente til hans pedofile legning og troverdige anklager om overgrep. Kardinalens reaksjon på dette var å flytte presten fra den ene menigheten til den andre, uten å advare noen, sørge for psykiatrisk behandling eller straffe ham på noen måte.
Etter en periode med stort press mot Law beklaget han sin handlemåte, men avviste kravet om at han måtte gå av. Mot erkebispedømmet Boston forelå det på et tidspunkt rundt 450 sivile søksmål fra mennesker som hevder at de i sin ungdom var blitt seksuelt misbrukt av katolske prester.
Et særlig graverende kasus var en senere avsatt prest, Paul Shanley, som kun var blitt forflyttet gang på gang innen Boston, til tross for sterke indikasjoner på at noe var galt, og til tross for at han i 1979 hadde vært med på å stifte og senere støtte opp om North American Man-Boy Love Association (NAMBLA). I 2002 sendte kardinal Bernard Law en skriftlig unnskyldning til biskop Gerald Barnes av San Bernardino i California, for at han i 1990 hadde anbefalt Shanley til tjeneste der. Den gangen ble han gransket for flere sannsynlige voldtekter av en ung gutt. Han hadde ikke visst om beskyldningene mot Shanley, ellers ville han aldri ha anbefalt ham, skrev han i brevet. Fra dokumentene går det imidlertid frem at beskyldningene mot Shanley gikk tilbake til 1960-tallet.
Intet fremkom som tydet på at Shanley hadde forgrepet seg den korte tiden han var i det nye bispedømmet, men der var man så rasende da de ble klar over hva slags mann de var blitt anbefalt at man gikk offentlig ut og sa at eventuelle søksmål fra mulige ofre ville i ettertid utløse erstatningskrav fra San Bernardino til Boston.
Etter et møte med pave Johannes Paul II sent 2002 leverte han inn sin avskjedssøknad, som raskt ble innvilget. Den norsk-amerikaske biskop William S. Skylstad, som var presudsent for den amerikanske bispekonferanse, kalte hans fratreden «et viktig skritt i helbredelsesprosessen» etter misbruksskandelene («an important step in the healing process»)[8]
Bernard Francis Law trakk seg først tilbake til et nonnekloster i nærheten av Washington, D.C. Etter noe tid ble han imidlertid kalt til Roma, og gitt stillingen som erkeprest i basilikaen Santa Maria Maggiore.
Kardinal Law var under 80 år gammel da pave Johannes Paul II døde, og var derfor stemmeberettiget ved konklavet 2005. Etter pavens død fikk Law, i egenskap av sin stilling som erkeprest i Maria Maggiore, i oppgave å feire en av de ni offisielle messene i sørgetiden for Johannes Paul II.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735-1815) *1790
- Biskop Benedict Joseph Flaget (1763-1850) *1810
- Erkebiskop Martin John Spalding (1810-1872) *1848
- Kardinal James Gibbons (1834-1921) *1848
- Biskop Edward Patrick Allen (1853-1826) *1897
- Biskop Richard Oliver Gerow (1885-1976) *1924
- Biskop Joseph Bernard Brunini (1909-1996) *1957
- Kardinal Bernard Francis Law (1931-2017) *1973[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bernard Cardinal Law, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernard-Cardinal-Law, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sources: Bernard Law, former Archbishop of Boston, dies at age 86»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ Associated Press (20. desember 2017). «Cardinal Bernard Law, central figure in Boston sexual abuse scandal, dies at 86» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 20. desember 2017.
- ^ «Bernard Francis Law Papers». CUA.edu (på engelsk). Washington, DC: The Catholic University of America. Arkivert fra originalen 3. september 2017. Besøkt 20. desember 2017.
- ^ McFadden, Robert D. (19. desember 2017). «Bernard Law, Powerful Cardinal Disgraced by Priest Abuse Scandal, Dies at 86». The New York Times.
- ^ «Cardinal Bernard Law Fast Facts». CNN. 11. oktober 2017. Besøkt 19. desember 2017.
- ^ Paulson, Michael (4. desember 2002). «A church seeks healing». Boston Globe.
- ^ law, lest 10. november 2021