Konklavet 2005

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konklavet 2005
Åpnet18. april 2005
Avsluttet19. april 2005
StedVatikanet
Tidl. paveJohannes Paul II
Ny paveBenedikt XVI
ledet avJoseph Ratzinger
Kardinaler
 - med stemmerett
183
115 (+ 2 forfall)
Varighet2 dager
Valgomganger4
Forrige konklaveOktober 1978
Neste konklaveMars 2013

Som følge av pave Johannes Paul IIs død den 2. april 2005 ble det 18. til 19. april holdt et konklave (pavevalg) i Roma. Kardinal Joseph Ratzinger ble her valgt til pave og tok navnet Benedikt XVI. Dette ble det første pavevalget i det tredje årtusen. Forrige pavevalg var i 1978.

Konklavet[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Pavevalg

Et pavevalg er den prosess der kardinalskollegiet velger en ny pave. Pr. 2. april 2005 var det 117 kardinaler under 80 år, som dermed har stemmerett ved pavevalget. 115 av disse deltok i konklavet. Det var pave Paul VI som i 1970 bestemte at de eldre kardinalene ikke lenger skulle ha stemmerett. 114 av de stemmeberettigede kardinalene ble utnevnt av pave Johannes Paul II før han døde. Bare to av kardinalene som deltok på konklavet var utnevnt av andre enn Johannes Paul II og hadde deltatt på et tidligere konklave, dette gjaldt kardinalene Ratzinger (den valgte paven) og Baum, begge utnevnt til kardinaler av pave Paul VI på 70-tallet.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Kardinalene ble innlosjert i Domus Sanctae Marthae og samlet seg i Det sixtinske kapell fra kl. 16.30 lokal tid den 18. april 2005. De gikk i høytidelig prosesjon inn i kapellet, mens de sang hymnen Veni Creator i tråd med de regler pave Johannes Paul II satte opp for valget.

Avstemninger[rediger | rediger kilde]

Første avstemning

Kl. 20.00 den 18. april steg det opp svart røyk fra kapellets pipe, som tegn på at første avstemning var fullført uten at man hadde fått nødvendig flertall for en kandidat.

Andre og tredje avstemning

Andre og tredje runde ble varslet kl. 12.00 den 19. april, da det igjen steg opp svart røyk.

Fjerde avstemning

Fjerde runde ble varslet med hvit røyk rett før kl. 18.00 den 19. april. Noen minutter senere begynte klokkene i Peterskirken å ringe, og etter kort tid begynte klokkene i andre kirker i Roma å slutte seg til.

Kardinal Joachim Meisner fortalte etter annonseringen av valget at da man under opptellingen nådde de nødvendige 77 stemmer for Ratzinger, reiste kardinalene seg og applauderte. Deretter ble opptellingen fullført, og fortsatte ifølge Meisner ennå en stund. Utover dette kunne han av hensyn til taushetsplikten ikke si noe, men det er all grunn til å tro at den nye paven fikk godt over det nødvendige flertall på 2/3 + én stemme.

Den 23. september 2005 skrev et velrenommert italiensk tidsskrift, Limes, at Ratzinger ved fjerde avstemning hadde fått 84 stemmer. Kilde var en angivelig dagbok fra en ikke-identifisert kardinal, og det kan derfor ikke helt utelukkes at det dreier seg om en bløff. Men dersom det skulle dreie seg om en genuin indiskresjon (og dermed eklatant brudd på taushetsplikten), skal kardinal Ratzinger ha ledet gjennom alle avstemningene, og den argentinske kardinal Jorge Bergoglio hele tiden vært annenmann. Sistnevntes stemmetall skal ha kommet opp i 40 ved tredje avstemning. Ifølge tidsskriftet fikk Ratzinger hele 47 stemmer i første valgomgang, mens Bergoglio fikk 10.

Tu es Petrus[rediger | rediger kilde]

Etter valget leste kardinalene sannsynligvis Matt. 16;18-19 for Ratzinger: «Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Kardinal Meisner fortalte pressen at Ratzinger virket «litt hjelpeløs» idet han forlot kardinalkollegiet for å skifte til pavelig drakt i «Tårenes rom», som kalles slik fordi mange av de nyvalgte paver har blitt overveldet når de kom dit og fattet den enorme byrde som var blitt lagt på deres skuldre.

Annonsering av valget[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI

Kl. 18.50 den 19. april ble det annonsert fra Peterskirkens loggia at kardinal Joseph Ratzinger var valgt til pave, og at han tok navnet Benedikt XVI. Den eldste kardinaldiakon, Jorge Arturo Medina Estévez, kom først ut og sa den velkjente formel Annuntio vobis gaudium magnum! Habemus Papam! («jeg forkynner dere en stor glede: vi har en pave!»). Før han sa dette brøt han med tidligere tradisjon, idet han hilste de fremmøtte med «Kjære brødre og søstre» på flere språk (italiensk, spansk, fransk, tysk og engelsk). Medina sa:

Fratelli e sorelle carissimi; queridisimos hermanos y hermanas; bien chers frères et soeurs; liebe Brüder und Schwestern; dear brothers and sisters:
Annuntio vobis gaudium magnum.
Habemus Papam:
Eminentissimum ac Reverendissimum Dominum,
Dominum Josephum
Sanctae Romanae Ecclesiae Cardinalem Ratzinger
qui sibi nomen imposuit Benedicti Decimi Sexti

Deretter kom den nye paven ut og holdt en kort takketale og ga sin velsignelse til urbi et orbi, byen (Roma) og verden. I likhet med Johannes Paul II holdt han talen på italiensk, hvilket er et brudd med den tidligere tradisjon for å holde talen på latin. Den nye paven sa:

Cari fratelli e sorelle, dopo il grande Papa Giovanni Paolo II, i signori cardinali hanno eletto me, un semplice e umile lavoratore nella vigna del Signore. Mi consola il fatto che il Signore sa lavorare ed agire anche con strumenti insufficienti e soprattutto mi affido alle vostre preghiere. Nella gioia del Signore risorto, fiduciosi nel suo aiuto permanente, andiamo avanti. Il Signore ci aiuterà e Maria sua Santissima Madre starà dalla nostra parte. Grazie.
Kjære brødre og søstre, etter den store pave Johannes Paul II, har de herrer kardinaler valgt meg, en enkel og ydmyk arbeider i Herrens vingård. Jeg finner trøst i at Herren kan arbeide og virke med utilstrekkelige redskaper, og overgir meg til deres bønner. I glede over den gjenoppstandne Herre, og i tro på hans alltidige hjelp, la oss gå fremover. Herren vil hjelpe oss, og hans allerhelligste mor Maria vil stå oss bi. Takk.


Stemmeberettigede kardinaler[rediger | rediger kilde]

Etter verdensdel[rediger | rediger kilde]

  • Europa: 78
  • Latin-Amerika: 21
  • Nord-Amerika (USA og Canada): 14
  • Afrika: 10
  • Oseania: 2
  • Midtøsten: 1

Etter land[rediger | rediger kilde]

Personer regnet som papabili i 2005[rediger | rediger kilde]

Navn Rang Posisjon Alder Kardinal
Joseph Ratzinger Kardinalbiskop, Dekanus for kardinalskollegiet siste prefekt for Kongregasjonen for troslæren 77 1977
Angelo Sodano Kardinalbiskop, Visedekanus for kardinalskollegiet siste kardinalstatssekretær 77 1991
Alfonso López Trujillo Kardinalbiskop siste president for det pavelige rådet for familien 69 1983
Giovanni Battista Re Kardinalbiskop siste prefekt for Kongregasjonen for biskopene 71 2001
Godfried Danneels Kardinalbiskop Erkebiskop av Mechelen-Brussel 72 1983
Audrys Juozas Bačkis Kardinalprest Erkebiskop av Vilnius 68 2001
Jean-Marie Lustiger Kardinalprest pensjonert erkebiskop av Paris 78 1983
Francis Arinze Kardinalprest siste prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen 72 1985
Miloslav Vlk Kardinalprest Erkebiskop av Praha 72 1994
Dionigi Tettamanzi Kardinalprest Erkebiskop av Milano 71 1998
Christoph Schönborn Kardinalprest Erkebiskop av Wien 60 1998
Norberto Rivera Carrera Kardinalprest Erkbiskop av Mexico by 62 1998
Ivan Dias Kardinalprest Erkebiskop av Mumbai (Bombay) 68 2001
Geraldo Majella Agnelo Kardinalprest Erkebiskop av Salvador da Bahia 71 2001
Óscar Andrés Rodríguez Kardinalprest Erkebiskop av Tegucigalpa 62 2001
Juan Luis Cipriani Thorne Kardinalprest Erkebiskop av Lima 61 2001
Cláudio Hummes Kardinalprest Erkebiskop av São Paulo 70 2001
Jorge Mario Bergoglio Kardinalprest Erkebiskop av Buenos Aires 68 2001
José da Cruz Policarpo Kardinalprest Patriark av Lisboa 69 2001
Severino Poletto Kardinalprest Erkebiskop av Torino 72 2001
Cormac Murphy-O'Connor Kardinalprest Erkebiskop av Westminster 72 2001
Ljubomyr Huzar Kardinalprest Ukrainsk rite stor-erkebiskop av Lviv 72 2001
Angelo Scola Kardinalprest Patriark av Venezia 63 2003
Ennio Antonelli Kardinalprest Erkebiskop av Firenze 68 2003
Tarcisio Bertone Kardinalprest Erkebiskop av Genova 70 2003
Peter Kodwo Appiah Turkson Kardinalprest Erkebiskop av Cape Coast 56 2003
Jaime Lucas Ortega y Alamino Kardinalprest Erkebiskop av Havanna 68 1994
Jaime Sin Kardinalprest pensjonert erkebiskop av Manila 76 1976
Marc Ouellet Kardinalprest Erkebiskop av Quebec 60 2003
Jean-Claude Turcotte Kardinalprest Erkebiskop av Montréal 68 1994
Darío Castrillón Hoyos Kardinaldiakon siste prefekt for Kongregasjonen for prestene 75 1998
Crescenzio Sepe Kardinaldiakon siste prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering 61 2001
Walter Kasper Kardinaldiakon siste prefekt for Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet 72 2001

Merk at ved en paves død avsettes de fleste personer automatisk fra sine posisjoner ved kurien. «Siste» i denne tabellen refererer derfor til posisjoner de aktuelle personene innehadde frem til pave Johannes Paul IIs død.

Stemmetall ifølge en «lekket» dagbok[rediger | rediger kilde]

Den 23. september 2005 ble en tekst som angivelig skulle stamme fra en kardinals ikke-autoriserte dagbok publisert i det italienske magasinet Limes. En rekke nyhetsbyråer gav saken bred internasjonal spredning. Men i virkeligheten minner dokumentet lite om dagboksnotater, og dets troverdighet støter også på andre problemer. Et av dem er at alle notater som kardinalene måtte ha tatt, ble samlet inn etter hver avstemning og brent. [1].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]