Belair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Belair, juridisk Belair Airlines AG, er en sveitsisk flyselskap basert på Zürich Airport. Det er et heleid datterselskap av Air Berlin og opererer helt under dets navn og identitet som Air Berlin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første Balair fra 1925[rediger | rediger kilde]

Basler Luftfart AG -Balair ble grunnlagt av Balz Zimmermann i 1925 i Basel. Navnet Balair er en referanse til det franske navnet på Basel :Bâle. Den første ruten gikk fra Basel til Freiburg og Mannheim. Balair vokste raskt. I 1929 var Basel lufthavn den største flyplassen i Sveits, med direkte fly til Zürich, Genève, Lyon, Karlsruhe og Frankfurt. Som følge av den Store Depresjonen ble Balair (basert på Basel) og Ad Astra Aero (basert i Zürich) slått sammen 1. januar 1931 og dannet Swissair med hovedkontor i Zürich. Frem til da hadde Balair fraktet over 18 000 passasjerer, 320 tonn last og 143 tonn post. Selskapet fløy om somrene og ble i hovedsak finansiert av føderale subsidier og transport av post for det sveitsiske postvesen.

Den andre Balair fra 1950-tallet til 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Balair Douglas DC-8 i Zürich (1985)

Det andre Balair ble grunnlagt i januar 1953. Den 5. oktober 1952 stemte Basel-velgerne for å danne et aksjeselskap. Hans Peter Tschudin ble valgt til den første president. Balair konsentrerte i sine tidlige år på opplæring, flyvedlikehold og håndtering av Swissairs fly på Basel-Mulhouse lufthavn. I 1957 gikk Balair inn i chartervirksomheten med to Viking. I 1959 kjøpte Swissair en 40% eierandel i Balair. To Swissair DC-4 ble lagt til flåten.

Under Biafra-krigen 1967-71 chartret Balair C-97 Stratocruisers for å levere humanitær hjelp på en eksterritorial Biafra flystripe i øst - Nigeria.

I 1979 fikk Balair en DC-10 lagt til sin flåte. Frem til da bestod flåten av en DC-6, en DC-9 og to DC-8.

Balair CTA på 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Senere begynte Swissair å ooerere charter i Balairs navn. I 1993 ble to datterselskaper -Balair charter og CTA - Compagnie de Transport Aérien (Geneve) fusjonert og dannet Balair-CTA. Av politiske grunner ble hovedkontoret til selskapet lagt til Genève, og regnskapsavdelingen i Basel. Den operative basen ble flyttet til Zürich. Til tross for restrukturering og masseoppsigelser var Swissairs chartervirksomhet ikke i stand til å snu til et overskudd. Virksomhet ble stanset i 1995. Kortdistanse ruter ble overført til Crossair og langtransport til Swissair. I 1997 opphørte chartervirksomheten og 1. november 1997 gjenopptok Balair-CTA driften som et datterselskap av Swissair.

Den nye Balair på slutten av 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Kombinasjonen av charter og ruter viste seg mislykket. I 1997 ble et annet Swissair charter datterselskap dannet, med det gamle merkenavnet Balair. På korte og mellomlange ruter ble to Boeing 757-200 drevet utelukkende for turoperatøren Hotelplan og dets datterselskaper ESCO-Reise-og M-Travel. Belair hadde også to Boeing 767-300 for langtransport. Det nye Balair var påvirket av Swissairs konkurs. Den 5. oktober 2001 landet siste Balair i Zürich. Boeing 767 ble sendt tilbake til utleier. Hotelplan overførte sine Boeing 757 til et nytt selskap, Belair.

Fra Balair til Belair tidlig på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Belair Boeing 757-200 i 2007

Høsten 2001 ble det klart for turoperatøren, Hotelplan at slutten på Swissair og andre i SA Gruppen airlines også betydde slutten på Balair. Etter å ha konsultert Migros, (morselskapet) etablerte Hotelplan et nytt charterselskap, kalt Belair. 120 Balair-ansatte ble ansatt i det nye selskapet.

Alle relevante operativsystemer og sertifikater ble overført til det nye selskapet og det sveitsiske luftfartstilsyn, Swiss Federal Office of Civil Aviation utstedte driftstillatelse. Den første Belair flygingen fant sted 3. november 2001 fra Zürich. Flyvningene gikk i hovedsak til feriesteder langs Middelhavet og Nord-Afrika. I tillegg til de to Boeing 757, leide Belair også en Boeing 767-300 for langtransport.

I tillegg til vanlig ferieoperatør er Belairs 767 og Edelweiss' A330 ved flere anledninger benyttet til å bringe tilbake reisende fra konfliktområder, etter naturkatastrofer eller angrep. Som en del av partnerskapet med REGA (Swiss Air Rescue) ble en B755 redesignet av Belair til å bli brukt som et redningsfly for repatriering i tilfelle av krig og naturkatastrofer

Belair som en del av Air Berlin[rediger | rediger kilde]

Belair Boeing 767-300ER i tilpasset Air Berlin livery

Selskapet er heleid av Air Berlin siden oktober 2009. Air Berlin ervervet opprinnelig 49% av i Belair i 2007. Belairs fly er en del av Air Berlins flåte og har Air Berlins livery. Etter at Air Berlin ble insolvent ble Belair overført til Niki 1. april 2017. Air Berlin forsøkte å selge Belair, dette lyktes ikke, og selskapet ble nedlagt 28. oktober 2017.[1]

Flåten[rediger | rediger kilde]

Belair Airbus A320-200 i full Air Berlin lakk, bare for å bli identifisert av den Sveitsiske registeret
Belair flåten
Flyet I Tjeneste Rekkefølge Passasjerer Notater
C Y Total
Airbus A319-100 2 150 150 operert for Air Berlin
Airbus A320-200 6 180 180 operert for Air Berlin
Total 8

Referanser[rediger | rediger kilde]