Ad Astra Aero

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ad Astra Aero (latin for "mot stjernene") var et sveitsisk flyselskap med base i Zürichhorn i Zürich.

Dornier Merkur (CH 142) ble brukt av Ad Astra Aero (1927)
Walter Mittelholzer Brukte Dornier B-Bal Merkur (CH-142) i Berlin Tempelhof Airport
Junkers F13 (CH-92) brukte Ad Astra Aero
Fokker F. VIIb 3-m (CH-190) brukt av Ad Astra Aero
Junkers G. 23 (CH-133)
Rohrbach Ro-VIIIa Roland med. sin pilot Charpentier på Genève-Cointrin flyplass (1929)
Flybåter av Ad Astra Aero S. A. på Zürichhorn, som i dag Strandbad Tiefenbrunnen lido, Bellerivestrasse i nærheten Zürich Tiefenbrunnen jernbanestasjon i bakgrunnen (~1920)
Sjøfly fra Ad Astra Aero på Zürichhorn, Albis - fjellkjedev og Fallätsche (til venstre), og Uetliberg (til høyre) i bakgrunnen.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Ad Astra ble startet av Oskar Bider og Fritz Rihner i juli 1919 som "Schweizerische Gesellschaft für Lufttourismus" (bokstavelig: Det sveitsiske selskap for luftturisme) ble etablert i Zürich. Turistflyvning med flybåter var planlagt fra Zürichhorn i Zürich-Riesbach,[1] og i Genève, Interlaken/Thun, Locarno, Lugano, Luzern, Lausanne-Ouchy, Romanshorn og St. Moritz. Sveits, med sine mange innsjøer, var velegnet for sjøfly, slik at det var unødvendig å anlegge dyre flyplasser. Oskar Bider omkom i en ulykke før det ambisiøse prosjektet ble realisert.[2] De drivende kreftene i Ad Astra Aero selskapet var de sveitsiske flypionerene Walter Mittelholzer og Alfred Comte. Med Junkers F. 13 fløy Comte og Mittelholzer over Alpene i slutten av sommeren 1919, og 11. september 1919 lykkes de i å fly over Mont Blanc på 4 807 meter.

15. desember 1919 ble Ad Astra Aero S. A. registrert som aksjeselskap, og den 24. februar 1920 slo Ad Astra Aero seg sammen med flyselskapene Frick & Co og Aero-Gesellschaft Comte Mittelholzer & Co og dannet Ad Astra Aero AG i Zürich.[3] Alfred Comte ble oppnevnt av styret som sjefpilot for landfly og Walter Mittelholzer som leder av flyfotoavdelingen. Den 21. april 1920 ble Avion Tourisme SA i Genève kjøpt og aksjekapitalen ble doblet til 600 000 sveitsiske franc. Etter den nylige sammenslåingen ble selskapet omdøpt til Ad Astra Aero, Avion Tourisme S. A. (Schweiz. Luftverkehrs A.-G.).[4] Flybaser ble oprettet i Bern, Genève, Lugano, Romanshorn og Zürich

Den 24. mai 1920 omkom Emile Taddéoli, sjefpilot for sjøfly, og hans mekaniker under en demonstrasjonsflyvning på et flystevne på Romanshorn med en Savoia flybåt.[4] Økonomiske problemer begrenset virksomheten første driftsår, og styret anbefalte 23. desember 1920 å redusere bemanningen og redusere virksomheten til Zürichhorn og Genève.

I 1920 gjennomførte de syv flygerne i selskapet 4 699 flyvninger med 7 384 passasjerer, noe som resulterte i 1 254 timer flytid og en total distanse på ca 167 000 Km. Ad Astra Aero avsluttet første driftsår med et stort tap, om lag 426 365 sveitsiske franc, og 410 757 sveitsiske franc i andre regnskapsåret.[2]. Administrerende direktør i Ad Astra, Henry Pillichody gjennomførte den 18. juli 192 med fem passasjerer den første flyvning over Alpene med Junkers F. 13.[4]

I de to første årene av operativ tjeneste var virksomheten knyttet til flyfoto og charter. I juni 1922 ble første ruteflyging Genève-Zürich-Nürnberg-Fuerth etablert. I 1924 grunnla Alfred Mittelholzer Alfred Comte Flug - und Sportfliegerschule i Horgen henholdsvis Oberrieden; Walter Mittelholzer ble Ad Astras konsernsjef

Mittelholzers flyvninger til Afrika[rediger | rediger kilde]

De store mediaoppslag i Sveits på 1920-tallet var Walter Mittelholzers flyvning til Afrika for luftfotografering og kartlegging. I 1924 gjennomførte han den første transkontinentale ekspedisjon, startet fra sjøflybssen Zürichhorn via Egypt til Sydafrika. Mittelholzers fly var en Dornier Merkur (CH-142). Den ble overtatt 26. mars 1931 av Swissair og tatt ut av tjeneste i 1932.[5] Vinteren 1924/25 fløy Mittelholzer til Teheran. Turen varte en måned, inklusive to nødlandinger og ble sett på som en fremragende teknisk bragd i sin tid. I 1930. Under en annen flyvning til Afrika ble Walter Mittelholzer den første til å fly over Mount Kilimanjaro.

Fusjonen med Balair og etablering av Swissair[rediger | rediger kilde]

Den 31. desember 1930 ble en tilbakevirkende fusjon gjort med Air Basel AG (Balair) etter vedtak på årsmøtet 17. mars 1931. Fusjonen ble pålagt av den sveitsiske luftfartsadministrasjon på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og også det subsidierte Balair ble involvert. Begge dannet et nytt sveitsisk flyselskap, Swiss airlines, Swissair, som teknisk direktør ble Walther Mittelholzerer ansatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]