Ball's Pyramid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Lord Howe Island Group
UNESCOs verdensarv Lord Howe Island Group
LandAustralia Australia
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 6. sesjon i 1982. Referansenr. 186.
Kriterium NATUR (VII), (X)
Se ogsåVerdensarvsteder i Oseania
Eksterne lenker
Koordinater: 31°45′15″S 159°15′06″Ø

Ball's Pyramid er en ubebodd fjelløy i Tasmanhavet, rundt 20 km sydøst for Lord Howe-øya. Den ligger 600 km øst for det australske fastlandet, og er administrativt en del av New South Wales. Øya er hekkeplass for flere fuglearter; blant annet er den i Australia det eneste kjente hekkestedet for sjøfuglen Pterodroma neglecta.[1]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Øya, som er på knappe 1100 m × 300 m består hovedsakelig av et over 550 m høyt basaltfjell med form som en pyramide. Ifølge ulike kilder er fjellet 551 m[2], 552 m[3] eller 562 m høyt og verdens høyeste staur.[4]

Ball's Pyramid er restene etter en vulkansk plugg dannet i åpningen på en rundt 7 millioner år gammel skjoldvulkan. Restene etter vulkanens åssider danner et grunt platå rundt øya, rundt 20 km fra nord til sør, i snitt 10 km bredt, og med en gjennomsnittlig dybde på 50 m.[2] Platået Ball's Pyramid ligger på er adskilt fra platået Lord Howe-øya ligger på av en over 500 m dyp kløft.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya er oppkalt etter løytnant Henry Lidgbird Ball, som oppdaget den i 1788 sammen med Lord Howe-øya. Den første personen som gikk i land på øya var trolig geologen Henry Wilkinson i 1882. Toppen ble først besteget av fire klatrere fra Sydney Rock Climbing Club 14. februar 1965.[5] Et klatrelag som prøvde seg i 1964 ga opp på femte dagen.

I 1982 ble øya, sammen med Lord-Howe øya og de andre småøyene i Lord Howe-øygruppa, innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Samtidig ble all klatring på øya forbudt, og i 1986 ble all ferdsel forbudt. I 1990 ble det lettet noe på forbudet, men besøkende må gjennom en streng søknadsprosess, og det er primært vitenskapelige ekspedisjoner som gis tillatelse til å besøke øya.[6]

Gjenoppdagelsen av Dryococelus australis[rediger | rediger kilde]

Dryococelus australis

I 2001 besøkte en gruppe entomologer og naturvernere øya for å kartlegge dens flora og fauna. Under en Melaleuca howeana-busk rundt 100 m over havet gjenoppdaget de til sin overraskelse spøkelsesinsektet Dryococelus australis, som hadde vært antatt utdødd siden 1930. Insektet var tidligere vanlig på Lord Howe-øya, men ble utryddet der etter at svartrotter ble innført på øya i 1918 da lasteskipet SS Makambo gikk på grunn. Det arbeides nå med å tilbakeføre arten til Lord Howe-øya, og de første insektene ble tilbakeført i 2008.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]