Ball’s Pyramid
| Lord Howe Island Group | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 | |||
| Land |  Australia | ||
| Innskrevet | 1982 | ||
| Kriterium | NATUR (VII), (X) | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Oseania | ||
| Referanse | UNESCO nr. 186 | ||
Ball's Pyramid er en ubebodd fjelløy i Tasmanhavet, rundt 20 km sydøst for Lord Howe-øya. Den ligger 600 km øst for det australske fastlandet, og er administrativt en del av New South Wales. Øya er hekkeplass for flere fuglearter; blant annet er den i Australia det eneste kjente hekkestedet for sjøfuglen Pterodroma neglecta.[1]
Geologi[rediger | rediger kilde]
Øya, som er på knappe 1100 m × 300 m består hovedsakelig av et over 550 m høyt basaltfjell med form som en pyramide. Ifølge ulike kilder er fjellet 551 m[2], 552 m[3] eller 562 m høyt og verdens høyeste staur.[4]
Ball's Pyramid er restene etter en vulkansk plugg dannet i åpningen på en rundt 7 millioner år gammel skjoldvulkan. Restene etter vulkanens åssider danner et grunt platå rundt øya, rundt 20 km fra nord til sør, i snitt 10 km bredt, og med en gjennomsnittlig dybde på 50 m.[2] Platået Ball's Pyramid ligger på er adskilt fra platået Lord Howe-øya ligger på av en over 500 m dyp kløft.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Øya er oppkalt etter løytnant Henry Lidgbird Ball, som oppdaget den i 1788 sammen med Lord Howe-øya. Den første personen som gikk i land på øya var trolig geologen Henry Wilkinson i 1882. Toppen ble først besteget av fire klatrere fra Sydney Rock Climbing Club 14. februar 1965.[5] Et klatrelag som prøvde seg i 1964 ga opp på femte dagen.
I 1982 ble øya, sammen med Lord-Howe øya og de andre småøyene i Lord Howe-øygruppa, innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Samtidig ble all klatring på øya forbudt, og i 1986 ble all ferdsel forbudt. I 1990 ble det lettet noe på forbudet, men besøkende må gjennom en streng søknadsprosess, og det er primært vitenskapelige ekspedisjoner som gis tillatelse til å besøke øya.[6]
Gjenoppdagelsen av Dryococelus australis[rediger | rediger kilde]
I 2001 besøkte en gruppe entomologer og naturvernere øya for å kartlegge dens flora og fauna. Under en Melaleuca howeana-busk rundt 100 m over havet gjenoppdaget de til sin overraskelse spøkelsesinsektet Dryococelus australis, som hadde vært antatt utdødd siden 1930. Insektet var tidligere vanlig på Lord Howe-øya, men ble utryddet der etter at svartrotter ble innført på øya i 1918 da lasteskipet SS Makambo gikk på grunn. Det arbeides nå med å tilbakeføre arten til Lord Howe-øya, og de første insektene ble tilbakeført i 2008.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Periodic Report 2002 - Section II : Report on the State of Conservation of Lord Howe Island
- ^ a b c Colin Woodroffe. «Balls Pyramid and the efficacy of marine abrasion».
- ^ Jason Middleton, Mark Baird, Deborah Cox, Philippe Estrade, Jason Everett, Ashley Fowler, Khalia Hill, Ryan McCabe, Tom Mullaney, Greg Nippard, Moninya Roughan, Scott Rowe and Iain Suthers: Topographic effects of the East Australia Current outflow at Lord Howe Island, Middleton Reef and Taupo Seamount[død lenke]
- ^ Geography and Geology Arkivert 12. september 2014 hos Wayback Machine., Lord Howe Island Tourism Association. Besøkt 18. oktober 2011.
- ^ Jack Pettigrew's climbing page med forsiden til Sydney Morning Herald 17. februar 1965.
- ^ Mr Andrew Fraser (Coffs Harbour) Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. i New South Wales Legislative Assembly, 1. mai 1996
