Balanites aegyptiaca

Balanites aegyptiaca
	Nomenklatur
	Balanites aegyptiaca; (L.) Delile
	Hører til
	Balanites, ; leddbladfamilien, ; Zygophyllales
	Økologi
Habitat:	tørre og halvtørre områder
Utbredelse:	Afrika, Vest-Asia

Balanites aegyptiaca er en plante i leddbladfamilien (Zygophyllaceae). Slekta Balanites plasseres av og til i en egen familie, Balanitaceae.

Den er en rikt forgrenet, tornet busk eller tre og blir opptil 10 m høy. Krona er rund og tett, men det er likevel mulig å se gjennom den. Barken er grå med dype, langsgående furer. Bladene sitter spredt og er sammensatt av to kjøttfulle småblad, som er 2,5–6 cm lange. Blomsterstandene består av 2–15 blomster. Blomstene er tvekjønnede, femtallige, 8–14 mm i diameter, duftende og grønngule. Frukten er en avlang, 2,5–7 cm lang og 1,5–4 cm bred steinfrukt.

Balanites aegyptiaca er tilpasningsdyktig, men vokser best på dyp jord der det er tilgang på grunnvann. Den er lyskrevende og foretrekker åpen skog og savanne. Den forekommer i områder med en gjennomsnittlig årstemperatur på 20–30 °C og årsnedbør på 250–1200 mm.

Den opprinnelige utbredelsen er usikker ettersom arten lenge er blitt dyrket og naturalisert, men den hører antagelig hjemme i de tørre delene av Afrika sør for Sahara sørover til Riftdalen i Malawi, og på Den arabiske halvøy. Den er innført til Latin-Amerika og India. I Palestina finnes den bare i Jordandalen, der den vokser i oaser sammen med daddelpalme, akasier, sodomaeple, Salvadora persica, Ziziphus spina-christi og andre varmekrevende planter.

Denne planten brukes til en rekke formål. I oldtidens Egypt begynte man å dyrke arten under det tredje dynastiet omtrent 2600 f.Kr. Fruktene spises både ferske og tørket. Bladverk og frukt brukes som dyrefõr. Trevirket er lett å bearbeide, men stokkene er for små til å brukes på sagbruk. Forskjellige deler av planten brukes til å behandle en rekke sykdommer og medisinske tilstander.