Bad-tibira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sumeriske byer

Bad-tibira, «Kobberarbeidernes mur»,[1] eller «Smedenes festning»,[2] identifisert som det moderne Tell al-Madineh, mellom Ash Shatrah og Tell as-Senkereh (det gamle Larsa) i det sørlige Irak,[3] var en gammel sumerisk by. I verket Den sumeriske kongeliste nevnes Bad-tibira som en by som eksisterte før storflommen som rammet landet. Byens akkadiske navn var Dûr-gurgurri.[4] Byen ble også kalt Παντιβίβλος (Pantibiblos) av greske forfattere som Abydenos, Apollodoros og Berossos. Dette greske bynavnet kan ha sitt utspring i at byen også gikk under navnet Patibira, som betyr «Smedenes kanal».[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nagle fra grunnpilaren med kileskrift der Entemena, konge av Lagasj, vier bygningen til Bad-Tibiras gud. (Gjenstanden befinner seg i Musée du Louvre)

Ifølge den sumeriske kongeliste var Bad-tibira den andre byen som «utøvde kongemakt» i Sumer før storflommen; byen Eridu var den første. Kongene var En-men-lu-ana, En-men-gal-ana og Dumuzi-hyrden.

Tidlige sumeriske tekster om Inannas reise ned til underverdenen nevner byens tempel, E-mush-kalamma. I denne historien får Inanna overtalt demonene fra underverdenen til ikke å ta Lulal, Bad-tibiras beskytter, som levde i elendige kår. Etter hvert tok demonene i stedet Dumuzid, kongen av Uruk, som levde i overflod i sitt palass. Denne Dumuzid blir kalt «hyrden»,[6] skjønt på kongelisten er det Dumuzi-fiskeren som navngis som hersker i Uruk en tid etter storflommen, og det fortelles der at Dumuzi-fiskeren var konge etter Lugalbanda og før Gilgamesj.

«Brorskapsteksten» i kileskrift som er funnet på sylindre plyndret fra funnstedet i 1930-årene, taler om vennskapspakten mellom Entemena, som var guvernør i Lagasj, og Lugal-kinishedudu, som var guvernør i Uruk. Ifølge Brorskapsteksten var det Entemena som bygget tempelet E-mush til Inanna og Dumuzid, under hans lokale epitet Lugal-E-mush.[7][8]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Noen sterkt nedslitte halve mursteiner på fasaden bar en innskrift som knyttet den til Amar-Sin, som tilhørte det tredje Ur-dynasti. Biter av vitrifiserte (forglassede) murstein spredt utover haugen vitner om at byen ble ødelagt av brann.[9] Etter å ha vært underlagt riket Larsa, hvis konge Sin-Iddinam hevdet å ha bygd den store muren rundt Bad-tibira, ble byen en del av riket Isin, hvis konge Lipit-Ishtar, også kalt «Nippurs hyrde», påberopte seg å ha reist «De rettskafnes hus» der.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Albright, W.F.; Lambdin, T.O. (1971): «The Evidence of Language», i The Cambridge Ancient History I, part 1, Cambridge University Press, ISBN 0-521-07051-1, s. 150.
  2. ^ Hallo, William W.; Simpson, William Kelly (1971): The Ancient Near East: A History, Harcourt Brace Jovanovich, Inc., New York, s. 32
  3. ^ Crawford, Vaughn E. (høsten-våren 1960): «The Location of Bad-Tibira», Iraq 22 «Ur in Retrospect. In Memory of Sir C. Leonard Woolley», s. 197-199; sikker identifikasjon bygger på funn av fragmenter med en kjent inskripsjon om Entemena som hadde dukket opp på svartebørsen uten proveniens. Tidligere utgravninger på en haug kalt Medain nær Lagash-feltet, på bakgrunn av selger av en av disse inskripsjonene, bar ikke frukt: se de Genouillac, H.: Fouilles de Telloh, ii:139 (se Crawford (1960), s. 197, note 7).
  4. ^ Skatter fra Dûr-gurgurri nevnes i Hammurabis korrespondanse (første halvdel av 1700-tallet f.Kr.), vist hos King, L.W.; Hall, H.R. (2005): Egypt and Western Asia in the Light of Recent Discoveries, New York, s. 306f; den dorble en by for metallarbeidere og hovedbosettingen var for gugurrē-lauget, «metallarbeidere» (King, L.W. (2009): The Letters And Inscriptions Of Hammurabi, King Of Babylon About B.C. 2200, bind III, d. 21, note 2.).
  5. ^ Hallo, William W.; Simpson, William Kelly (1971): The Ancient Near East: A History, Harcourt Brace Jovanovich, Inc., New York, s. 32
  6. ^ Inanna's descent to the netherworld, ETCSL
  7. ^ Crawford (1960), s. 197.
  8. ^ Crawford. Tempelet som i Brorskapsteksten kalles E-mush, var ifølge Crawford trolig det samme tempel som E-mush-kalamma. 
  9. ^ Crawford 1960:198.
  10. ^ Stephens, Ferris J. (juni 1932): «A Newly Discovered Inscription of Libit-Ishtar», Journal of the American Oriental Society 52 (2), s. 183.

Annen litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leemans, W.F. (1957/58): «Tablets from Bad-tibira and Samsuiluna's Reconquest of the South», JEOL, 15, s. 214–218,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]