Hjortesvin

Hjortesvin
	Nordsulawesisk hjortesvin (B. celebensis )
	Nomenklatur
	Babyrousa; Perry, 1811
	Populærnavn
	hjortesvin, grisehjort
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Svinefamilien
	Økologi
Antall arter:	3 (4)
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Indonesia
	Inndelt i
	Bola Batu hjortesvin; Malenge hjortesvin; nordsulawesisk hjortesvin; vanlig hjortesvin;

Hjortesvin (Babyrousa) er en slekt i svinefamilien som består av tre anerkjente arter og en art som det er uklart om er en egen art eller en underart. I øyeblikket blir den derfor oppført som sistnevnte. Dette er dyr som bare finnes på Sulawesi i Indonesia og øyene rundt.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

På tross av eksteriørmessige likheter, antyder ny fossil forskning at hjorrtesvin er nærmere beslektet med flodhester og navlesvin enn med svin. Anatomiske organstudier, eksempelvis av hjertet, tyder imidlertid på det motsatte. Arten er derfor plassert i en egen underfamilie, Babyrusinae. Forskerne tror at europeisk gris, en art som ble utryddet for omkring 35 millioner år siden, var dens nærmeste slektning.^[1] Fra København Zoo ble det nylig kjent at arten kan pare seg med tamgris og få avkom. I begynnelsen av august 2006 fødte nemlig ei tamgrispurke der et kull med fem grisunger (en skal være død). Dette ble en verdenssensasjon, fordi disse artene tross alt står hverandre ganske fjernt. Kromosomene er faktisk så forskjellige at ingen trodde det var mulig, selv om suksessfull hybridisering mellom beslektede arter også var kjent tidligere.^[2]

Av utseende minner hjortesvin mye om andre svin, men de formidable støttannlignende hjørnetennene gir disse dyra et ekstremt utseende. Hjørnetennene hannen har i overkjeven vokser dessuten ikke ut av munnen og oppover, men direkte opp gjennom ganetaket og ut gjennom huden på toppen av snutepartiet. De slipes ikke mot hjørnetennene i underkjeven, slik som hos de andre artene i svinefamilien, og er derfor heller ikke skarpe. Tennene varierer også mye i størrelsele mellom de ulike hjortesvinartene, men nytteverdien vet man nærmest ingen ting om. Det har blitt antydet at den kan være rituell. Ser man bort fra hjørnetennene kan man tydelig se hjortesvinenes likhet med flodhest.

Hjortesvin, mangler pels, skiller seg også fra sine slektninger i svinefamilien på flere måter. De har for eksempel et langt mer avansert fordøyelsessystem, som inkluderer en to-kammeret magesekk og gjør hjortesvin i stand til spise en langt mer fiberrik diett. Hjortesvin føder dessuten i snitt færre unger per kull (vanligvis 1-3) enn sine slektninger, og ungene har ikke stripet pels slik andre ville svinearter har. Hjortesvin er heller ikke kjent for å bruke trynet til å rote i jorda med, slik andre svin gjør. De har en mer spesialisert diett og spiser helst blader, nedfallsfrukt og sopp.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Hjortesvin ble først beskrevet som Sus babyrousa av Linnaeus i 1758. Det generiske navnet Babyrousa fikk den av Perry i 1811.

Tidligere har det bare vært anerkjent en art i denne slekten, men nylig har IUCN bestemt seg for å anerkjenne to av de tidligere tre underartene som egne arter. Det er fortsatt uklart om den siste arten kan anerkjennes som en egen art, fordi forskerne mangler tilstrekkelig med data om dette dyret. Det føres derfor opp her som en underart av vanlig hjortesvin.

B. babyrussa (vanlig hjortesvin, gyllent hjortesvin)
B. celebensis (Nordsulawesisk hjortesvin)
- B. c. bolabatuensis (Sørsulawesisk hjortesvin, Bola Batu hjortesvin) (mangler anerkjennelse som egen art)
B. togeanensis (Malenge hjortesvin, Togian hjortesvin)

Annet[rediger | rediger kilde]

Tidligere fantes det hjortesvin over hele Sulawesi, men i dag er det bare kjent at det nordsulawesiske hjortesvinet finnes på den nordlige armen av øya. Det finnes imidlertid også hjortesvin i sentrale størk av Sulawesi, men disse er så lite tilgjengelig at forskerne ikke vet om det er nordsulawesisk hjortesvin eller en annen art eller underart. En skalle som ble funnet ved Kulawi, sentralt på øya, skiller seg imidlertid fra andre hjortesvin gjennom blant annet å være spesielt smal og gjennom å ha en underkjeve bestyrket med forholdsmessig lange premolarer. Sammenlignet med de andre hjortesvinene mente noen forskere at skallen var mest lik Malenge hjortesvinets, men de understreket at mer data er nødvendig for å kunne trekke noen sikre konklusjoner. I den sørlige sentrale delen av Sulawesi er det også gjort funn av en gåtefull hjortesvinskalle, som hverken passer med Kulawiskallen eller andre kjente hortesvinskaller.