Auguste Gaspais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Auguste Gaspais
Født22. april 1884
Morbihan
Død21. oktober 1952 (68 år)
Beskjeftigelse Titulærbiskop
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Auguste-Ernest-Désiré-Marie Gaspais M.E.P. (født 22. april 1884 i St-Brieuc-de-Mauron i Frankrike, døde 21. oktober 1952 på slottet de la Motte i Frankrike) var katolsk misjonær og biskop i Kina.

Han ble presteviet den 7. juli 1907 og inkardinert i det parisiske utenlandsmisjonsselskap. I desember 1920 ble han utnevnt titulærbiskop og apostolisk vikar for Nord-Mandsjuria (i 1946 oppgradert til bispedømmet Jilin).

Etter at Japan opprettet som marionettstat Manchukuo i 1932 bestrebet Den hellige Stol seg på å sikre situasjonen for de ca. 150 000 katolikker der, og oppfordret Gaspais til å holde best mulig forbindelser med regimet.

Han holdt en uoffisiell men godt synlig kontakt med Mandsjukuos formelle ledere og reelle ledere, både med ministre, den japanske kommandant general Hishikari Takashi og manchukuokeiseren Pu-Yi.

Da Manchukuo i 1935 gjorde Konfuciuskulten obligatorisk for alle innbyggere, skapte dette en samvittighetskonflikt for katolikkene der, og ved å nekte å føye seg risikerte de å gi foranledningen til en kristenforfølgelse. Nettopp denne seremonien var del av stridsspørsmålene under ritestriden i Kina to hundre år før, som endte med et absolutt forbud fra pave Klemens XI mot katolsk deltagelse ved slike riter.

Vatikanet, ved Kongregasjonen for Troslæren, bad da biskopene om å vurdere ritene. Biskop Gaspais svarte at seremoniene hadde en religiøs utforming men var likevel «en rent borgerlig æresbevisning til en fremragende mann og filosof», og sammen med de øvrige biskoper bad han måneden etter om en avklaring fra Romas side. Pave Pius XI gav sin tilslutning til ritene i mai, men stilte tre betingelser, som var lette å oppfylle.

Ved den kommunistiske maktovertagelse i Kina ble biskop Gaspais tillike med de øvrige utenlandsfødte katolske biskoper nødt til å forlate landet. Utvisningen av biskopen ble begrunnet med at han skulle ha «feilinformert om regjeringens trippelautoonomiprogram og for å ha opprettet Marialegionen i sitt bispedømme».[1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomas J. Bauer, M.M.: The Systematic Destruction of the Catholic Church in China, New York: World Horizons Report № 11, 1954, s. 12-15


Forgjenger:
 Pierre-Marie-François Lalouyer 
Apostolisk vikar av Nord-Mandsjuria og så biskop av Jilin
(19231952 (utvist 1951))
Etterfølger: