Arne Erlandsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Erlandsen
Født20. des. 1959[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Kløfta
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksenprisen for årets trener (2001)
PosisjonMidtbanespiller
Klubber
År Klubber
–1976​ Kløfta
1977–1978​ Frigg
1979–1981​​ Lillestrøm 42 (10)
1982–1983​ Djurgården 40 (6)
1983–1990​​ Lillestrøm 122 (26)
1990–1991​​ Strømsgodset 44 (5)
1992​​ Lillestrøm 22 (2)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1977–1978 Norge G19 12 (0)
1979–1981 Norge U21 11 (2)
1979–1987 Norge 22 (1)
Trenerkarriere
1994 Bærum
1995–1997 Lillestrøm (ass.trener)
1998–2004 Lillestrøm
2005–2006 Göteborg
2007–2009 Ham-Kam
2010–2012 Ull/Kisa
2013–2014 Moss
2015 Fredrikstad
2016–2018 Lillestrøm
2019–2020 KuPS
2023 Kvik Halden
2023 Skeid

Arne Erlandsen (født 20. desember 1959Kløfta) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller.

Erlandsen var mangeårig trener i Lillestrøm, men har også vært trener i IFK Göteborg, Hamarkameratene, Ull/Kisa og Moss. Erlandsen ble 20. mai 2015 ansatt som trener i Fredrikstad.[2] Den 20. september 2016 ble Arne Erlandsen på nytt ansatt i Lillestrøm SK.[3] Det siste oppholdet varte frem til 26. juni 2018, da han ble fjernet fra stillingen.[4]

Karriere som spiller[rediger | rediger kilde]

Som 17-åring forlot Arne Erlandsen moderklubben Kløfta for å spille i 2. divisjon for Frigg. Etter to sesonger hos Frigg hentet Lillestrøm ham foran 1979-sesongen for 70 000 kroner, som da var da den høyeste overgangssummen i norsk fotball noensinne. Som spiller var Erlandsen midtbanespiller, og spilte mesteparten av sin karriere i nettopp Lillestrøm. Han var til sammen tre perioder i LSK (1979–1981, 1983–1989, 1992-1993), kun avbrutt av korte opphold i Coventry og Norwich City FC (prøvespill i desember 1981), stockholmsklubben Djurgårdens IF Fotboll (1981–1982) og Strømsgodset Toppfotball (1990–1991). Som Lillestrøm-spiller var han med på å vinne serien i 1986 og 1989, og cupen i 1985. Han ble også cupmester med Strømsgodset i 1991, og spilte 22 kamper for det norske A-landslaget.

Karriere som trener[rediger | rediger kilde]

Etter ett år som trener i Bærum SK ble Erlandsen ansatt som trener i Lillestrøm høsten 1995. I 1996-97 var han assistent trener. Hovedtrenerjobben fikk han i 1998. Den han hadde i sju sesonger. Erlandsen ledet LSK til seriesølv i 2001.

Han ble ansatt i IFK Göteborg foran 2005-sesongen. I den første sesongen førte han laget til en solid andreplass i serien, rett bak Djurgården. De kom også til finalen i Royal League. I 2006 ble han kåret til årets trener i Sverige, til tross for at han forlot svensk toppfotball i september. Den 13. november samme år ble han på en pressekonferanse presentert som ny hovedtrener for Hamarkameratene, og fikk samtidig med seg Vegard Skogheim som spillerutvikler og assistenttrener. HamKam rykket opp til Tippeligaen i 2007. Den 11. juni 2009 ble HamKam og Erlandsen enige om å avslutte samarbeidet.

Erlandsen ble ansatt av Ull/Kisa høsten 2010. Erlandsen reddet klubben fra nedrykk, og bestemte seg for å fortsette samarbeidet den neste sesongen, og skrev en kontrakt ut 2011. 2011-sesongen ble et bemerkelsesverdig år for både Arne Erlandsen og Ull/Kisa. Jessheim-klubben presterte å vinne sin avdeling i 2. divisjon, noe som medførte opprykk til Adeccoligaen for første gang i klubbens historie. Den påfølgende 2012-sesongen startet forrykende, og klubben lå lenge og knivet om en direkte opprykksplass til Tippeligaen. Men høstsesongen ble ikke like god som vårsesongen, og klubben endte til slutt på sjetteplass. Ull/Kisa slo både Sandefjord og Bodø/Glimt i kvalifisering, men måtte gi tapt for Sandnes/Ulf i kampen om opprykk til Tippeligaen. Erlandsens kontrakt utløp ved sesongslutt.

Den 6. juli 2013 ble Erlandsen ansatt som hovedtrener i Moss FK etter at Michael Frank fikk sparken etter kun to seire på tretten kamper, og klubben stod i fare for nedrykk til 3. divisjon. Erlandsen fikk fort gode resultater, og på de tretten siste seriekampene fikk Erlandsen laget til åtte seire, tre uavjort og to tap. Etter sesongen ble kontrakten med trener Erlandsen først forlenget en måned i en sonderingsfase, før Erlandsen signerte en ettårskontrakt med utløp i 2014. Moss endte på 3.-plass med 53 poeng, den beste plasseringen laget har hatt i 2. divisjon.

DEn 20. mai 2015 ble Erlandsen enig med Obos-laget Fredrikstad FK om en kontrakt som hovedtrener ut sesongen 2015. Laget lå på nedrykksplass med én seier etter ni kamper. Med 28 poeng på de neste 21 kampene klarte Erlandsen å fornye klubbens kontrakt i Obos-ligaen. Dette var forøvrig tredje gang på rad Erlandsen reddet lag som lå på direkte nedrykk ved kontraktsinngåelse fra nedrykk.

Den 20. september 2016 ble Arne Erlandsen ansatt i gamleklubben LSK. Klubben lå nest sist på tabellen med 23 poeng, og med kun seks kamper igjen av sesongen.[trenger referanse]

Klubben ble nummer 12 etter 11 poeng på de siste 6 kampene, og kunne dermed feire sitt 100-årsjubileum med fortsatt spill i Eliteserien. [trenger referanse]

Barnefotball[rediger | rediger kilde]

Erlandsen har også hatt trenerverv i Lillestrøms ungdomsavdeling, hvor han trente LSK «Løve» (2007) og LSK «Kobra» (2010).[5]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Djurgårdens IF
Lillestrøm SK
Strømsgodset
Individuelt
  • Kåret til årets trener i 1999 av Dagbladet.
  • Kåret til mnd trener juli 2001 i

Tippeligaen.

  • Vinner av Kniksenprisen for årets trener i 2001.
  • Kåret til årets trener i 2001 av Trenerforeningen.
  • Kåret til mnd trener juni 2004 i

Tippeligaen.

  • Kåret til «Årets trener i Sverige» av Expressen i 2006.
  • Kåret til mnd trener i Veikkausligaen Finland sesongen 2020 både juli og september.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 120475, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Arne Erlandsen er FFKs nye hovedtrener». 20.05.2015. Arkivert fra originalen 21. mai 2015. Besøkt 20.05.2015. 
  3. ^ «Erlandsen presentert som ny Lillestrøm-trener: - Vi har ett mål for øye». www.aftenposten.no. 20. september 2016. Besøkt 20. desember 2023. 
  4. ^ «Pressemelding». Lillestrøm. Besøkt 26. juni 2018. 
  5. ^ «VGTV». VGTV (norsk). Besøkt 22. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]