Arnøyhamn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnøyhamn
Arnøyhamn-1.jpg
LandNorge Norge
KommuneSkjervøy
Høyde o.h.4 meter

Arnøyhamn
70°03′09″N 20°37′55″Ø

Arnøyhamn er ei bygd rundt Grunnfjorden på sørsiden av Arnøya i Nord-Troms. Det er skriftlige belegg for at stedet har vært bebodd siden rundt år 1500, men det er også gjort steinalderfunn på stedet.

På det meste bodde det rundt 300 personer på stedet, i 2000 var folketallet nede i 167, mens tallet per 1.1.2022 var sunket til 91.[1] (Singla tilhører Arnøyhamn grunnkrets, men er ubebodd per 2022.)

Navnet Arnøyhamn stammer fra 1931 da det ble etablert postkontor i bygda. Før det var gårdsnavnet Grunnfjord benyttet som bygdenavn, men dette navnet var opptatt som poststednavn. Etter hvert har også navnet Arnøyhamn erstattet Grunnfjord som bygdenavn. I 2019 ble det innført vegadresser i bygda, alle med adressenavn Kågsundveien.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

I 1952 ble det bygd ungdomshus like sør for der kirka står i dag, men det brant ned i 1975. Ungdomshuset ble erstattet av Arnøyhamn grendehus som ble tatt i bruk i 1983.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Bygdeveien, nå fylkesvei 7940, i Arnøyhamn og til Langfjorden ble bygd fra 1958 og utover begynnelsen av 1960-tallet. Da ble også dagens bru over Storelva bygd, mens det tidligere hadde det vært ei trebru over til Røynes. Veiforbindelse til de andre bygdene på Arnøya kom i 1968 til Årviksand, i 1970 til Lauksletta og i 1973 til Akkarvik. I 1970 ble det også fergeforbindelse til fastlandet via Lauksundskaret fergeleie og Skjervøy, fra 1993 til Storstein på Kågen.

På 1950-tallet ble det bygd kai som kunne anløpes av lokalbåtene; før det ble ekspedisjonsbåt benyttet. Rundt 1990 ble kaia utbedret og det ble lagd molo ut til kaihodet til erstatning for den tidligere lange trekaia utover. I 2000 ble det bygd molo like utafor kaia og det ble foretatt oppmudring for havn. Her ble det etablert småbåthavn og bygd nytt fiskemottak som var i drift noen år. Arnøyhamn har i dag hurtigbåtforbindelse med Tromsø og Skjervøy flere dager i uka.

Bygda fikk strømforbindelse (fra Sikkajokka kraftverk) i 1954.

Skole[rediger | rediger kilde]

Bygda hadde noen år på 2010-tallet den eneste kommunale barne- og ungdomsskolen på Arnøya, men på grunn av få elever ble den (midlertidig) nedlagt i 2019. (Tidligere privatskole i Årviksand er igjen overtatt av kommunen.) Fram til 2. verdenskrig befant skolen seg på Haugnesodden. Etter krigen ble det bygd skolebrakke nede ved sjøen rett utafor Rotnes. Dagens skole ble opprinnelig bygd som folkeskole og framhaldsskole med internat i 1957. På internatet bodde framhaldsskoleelever fra de andre bygdene på Arnøya, i tillegg til elever fra Laukøya, Vorterøya og Uløybukta. Dessuten bodde her barneskoleelever fra Langfjorden, og delvis også Haugnes og Løvli. I 1970 ble skolen sterkt utvidet for å huse ungdomsskolen som da starta opp, og et par år senere kom tilbygg med gymnastikksal og svømmebasseng. På det meste var det rundt 100 elever på skolen tidlig på 1970-tallet. Veiutbygginga mellom bygdene (1968 - 1973) tok bort grunnlaget for internatet, og bygninga ble tatt i bruk til blant annet barnehage, legekontor, tannlegekontor og kontor for nærradioen. Per 2021 står det meste av bygningsmassen ubenyttet, men blant annet svømmebassenget er fortsatt i drift. Noen rom brukes sporadisk til møtevirksomhet, og også ved kommune- og stortingsvalg.

Kirke[rediger | rediger kilde]

Den første kirkegården, «gammelkirkegården» nord for Kjergårdselva, ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet. Etter 2. verdenskrig begynte denne å bli full, og i 1950 ble det etablert ny kirkegård sør for Kjergårdselva. Rundt år 2000 ble kirkegården utvidet oppover og sørover ovenfor kirka.

Arnøy kirke ble bygd i 1978.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Historikk: Tradisjonelt har bygda vært et typisk fisker- og småbrukersamfunn. Fiske var hovednæringa, og det var mange større og mindre fiskebåter i bygda. Fram til 1970-tallet og delvis inn på 1980-tallet hadde de fleste gårdene noen sauer og ei ku eller to - tidligere hadde noen også geiter og hest. Det var gjerne kvinnfolkene som tok seg av det meste av fjøsdrifta mens mannfolkene var på fiske. I onnene deltok hele familien. Etter hvert tok mange seg mer eller mindre fast arbeid andre steder, som på fiskebruk eller anleggs- og bygningsarbeid.

Dagligvarebutikk har det stort sett vært sammenhengende i bygda rundt de siste hundre år, med ulike eiere.

På slutten av 1960-tallet ble det i tilknytning til båtekspedisjonen og butikken etablert fiskebruk med salting og henging av fisk, men dette ble nedlagt rundt 1980. Senere var det en periode drevet fiskemottak med frakt av fisken til andre fiskebruk.

Rundt midten av 1980-tallet ble et litt større sauebruk bygd nederst i Grunnfjorddalen, og dette var i drift en 20-års periode. Jordene ble deretter i en del år slått av andre gårdbrukere. Sauebruk på Haugnes, det siste gårdsbruket i drift i området, ble lagt ned høsten 2021.

Ellers har det vært andre bedrifter i bygda i kortere perioder, blant de siste en bygningsentreprenør, en premieleverandør og et rørleggerfirma.

I dag (2022): Det fins fortsatt en dagligvarebutikk (Bygdebutikken AS) i bygda. Rederiet Arnøytind AS ble stiftet i 1994 og drifter (blant annet) fiskebåten Arnøytind. Maskinentreprenør-bedriften Y. E. anlegg og transport AS ble etablert på Haugnes i 2012.

Utenom butikken, rederiet, maskinentreprenøren og et par sjarker, er det i dag få eller ingen arbeidsplasser i bygda. Det er sommerbeite for en reindriftsenhet fra Kautokeino på øya, og flere reindriftsutøvere har boliger i Arnøyhamn der de oppholder seg i sesongen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 54270203 Arnøyhamn. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 24. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]