Arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke
   UNESCOs verdensarv   
Oversikt over det tidligere grenseområdet. Den gamle handelsveien «hærvejen» vises nord-sør.
Kart
Arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke
LandTysklands flagg Tyskland
Innskrevet2018
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 1553
Rekonstruerte hus etter originale bygningsfunn samt plankevei
Hovedvolden øst for landsbyen Dannewerk.

Arkeologisk grenseområde, Hedeby og Danevirke er et verdensarvområde i Sydslesvig i Slesvig-Holsten. Verdensarvområdets hovedelementer er forsvarsverket Danevirke og handelsstedet Hedeby. Området ble opptatt på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland, i 2018.[1]

Hedeby[rediger | rediger kilde]

Hedeby var en handelsplass som ble opprettet på 700–tallet. Byen ble nevnt i 804. I 808 ødela den danske kong Godfred handelsplassen Reric i det nåværende Mecklenburg-Vorpommern, og han flyttet med tvang byens kjøpmenn til Hedeby.

I 1050 satte den norske kong Harald Hårdråde fyr på Hedeby, og innbyggerene flyttet til den nåværende Slesvig by, som etterhånden utviklet seg til å bli den lokale kjøpstad. Den internasjonale handel ble senere overtatt av Lübeck og andre hansasteder.

Danevirke[rediger | rediger kilde]

Danevirke er en 33 km lang forsvarsvoll, som strekker seg fra Vindeby Nor nær Østersjøen mot øst og fram til den sumpede marsk ved elvene Treene og Eider, som munner ut i Vesterhavet mot vest.

Osterwall, dansk Østervolden, strekker seg fra Vindeby Nor til Østerbækkens munning i Slien. En sperring ble anlagt ved et av de smaleste steder i Slien og tett ved vikingebyen Fysning. Hovedveien forbinder handelsplassen Hedeby med marsklandet i vest.

De eldste deler av Danevirke ble antagelig anlagt 400-500, eventuelt ble Østervolden som først ble ferdig i år 737. Danevirke ble fornyet og forsterket flere ganger. I 1170 bygget kong Valdemar den Store Valdemarsmuren av munkesten, mens Margretevold er tillagt dronning Margarete Sambiria.

Danevirke ble sist brukt til forsvar under den andre slesvigske krig i 1864. Slaget ved Mysunde fant sted den 2. februar. Natten mellom den 5. og 6. februar 1864 rømte den danske hær stillingene ved Danevirke.

I 1944 planla den tyske Wehrmacht å etablere en pansergrav på stedet.

Grensen ved Eider[rediger | rediger kilde]

I år 811 avtalte tolv danske og tov frankiske stormenn, at elven Eider skulle være riksgrensa mellom Danmark og Frankergriget. Dermed ble den danske besittelse av Danevirke og Hedeby internasjonalt anerkjent.

Med korte avbrytelser gjaldt Eider-grensen mellom Danmark og Preussen fram til freden i Wien i 1864. Denne grensen var gjennom mange år Tysklands mest stabile grense. I løpet av århundredene var det mange fyrster som skaffet seg besittelser på begge sider av den formelle riksgrensen.

Ansgar i Hedeby[rediger | rediger kilde]

I 826 kom munken Ansgar som senere ble kjent som Nordens apostel, til Hedeby. I 848 ga den danske sagnkonge Horik 1. Ansgar tillatelse til å bygge en kirke i Hedeby. Det ble Danmarks første kirke. Noen år senere fikk Ansgar også bygget den første kirke i Ribe.

Ansgar var utsendt fra klosteret Corvey ved Weser i Westfalen i det nåværende Nordrhein-Westfalen. Det gamle kloster i Corvey ble verdensarv i 2014.[2]

Danmark samles[rediger | rediger kilde]

Kong Gorm den Gamle, dronning Tyra Danebod og deres sønn Harald Blåtann samlet Danmark til et rike på 900–tallet. Denne begivenhet er omtalt på Jellingsteinene i Jelling i Danmark. Jellingmonumentene ble verdensarv i 1994.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Archaeological Border complex of Hedeby and the Danevirke». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 12. september 2023. 
  2. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Carolingian Westwork and Civitas Corvey». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 12. september 2023.