Arbeidsledighetstrygd

Arbeidsledighetstrygd er en ytelse som på nærmere vilkår gis til den som er arbeidsledig. Den primære arbeidsledighetstrygden i Norge er folketrygdytelsen dagpenger under arbeidsløshet, se folketrygdloven kapittel 4. Også arbeidsarklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 har vesentlige innslag av å være en arbeidsledighetstrygd til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte er ute av stand til å skaffe eller beholde arbeid, se folketrygdloven §§ 11-1 og 11-5. Folketrygdytelser forvaltes av NAV.

Vilkårene for å få dagpenger, ftrl. §§ 4-2 - 4-7

Det er fem sentrale inngangsvilkår for dagpenger. Dertil kommer et løpende vilkår om å være reell arbeidssøker, samt ulike forbud og særbestemmelser.

Medlemskap og opphold i Norge

De to første er at man er medlem av trygden og oppholder seg i Norge (eller EØS, se trygdeskandalen).

Tapt arbeidstid og tapt inntekt

De tredje og fjerde sentrale inngangsvilkårene er at arbeidstiden minst må være redusert med halvparten sammenliknet med hva som tidligere var vanlig arbeidstid, se folketrygdloven § 4-3 andre ledd, og at man kan påvise at man ikke lenger har inntekt fra arbeidet man har tapt, se folketrygdloven § 4-3 første ledd.

I § 4-4 er det angitt vilkår om minsteinntekt på 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, også kjent som G, eller 3G de siste 36 månedene.

Reell arbeidssøker

Det viktigste vilkåret for dagpenger, sammenliknet med andre ytelser som også kan gis til den som er i arbeidsfør alder, men ikke har jobb eller kan jobbe, som for eksempel arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uføretrygd, er at man er reell arbeidssøker, se folketrygdloven § 4-5. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid i hele Norge.

Det er gitt unntak fra å måtte være villig til å ta arbeid i hele Norge når det foreligger tungtveiende grunner knyttet til alder, helse, omsorgsansvar og pleiebehov i nær familie.

Forbud mot utdanning

Dagpenger kan generelt ikke kombineres med utdanning, se folketrygdloven § 4-6. Det er gitt enkelte unntak.

Permitterte

Også permitterte kan få dagpenger.

Beløp

Dagpengene beregnes med utgangspunkt i inntekten de tolv siste avsluttede kalendermånedene før man krevde dagpenger.

Med utgangspunkt i inntekten over får man annenhver uke, altså etter hver meldekortperiode, utbetalt 2,4 prosent av dagpengegrunnlaget. Forutsatt at kalenderåret har akkurat 52 uker innebærer det en kompensasjon på 62,4 prosent av tidligere inntekt.

Dagpengene samordnes med visse andre ytelser i og utenfor folketrygden, slik at man generelt ikke får dekket inntektstapet mer enn én gang samlet. Hvis man for eksempel er 50 % sykmeldt, får man 50 % sykepenger og 50 % dagpenger. Fordi inngangsvilkårene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger er gjensidig utelukkende, kan man ikke få arbeidsavklaringspenger og dagpenger samtidig, se vilkåret om å være reell arbeidssøker i ftrl. § 4-5 og vilkåret om å ha nedsatt arbeidsevne med minst halvparten i ftrl. § 11-5.

Omfang

I coronaåret 2021 var det i januar 130 819 mottakere av dagpenger, mens det i mars var 142 429. Av dem var tallet på antall helt ledige nær uendret på 76 700 gjennom perioden, mens antall delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak varierte. Da corona kom i 2020 var antallet dagpengemottakere på det meste hele 518 000 personer, eller ti prosent av befolkningen. I 2017 ble det utbetalt 13,5 milliarder kroner i dagpenger til folk bosatt i Norge. Det var en nedgang på 9,4 prosent fra 2016.

Arbeidsledighetstrygd i andre land

Det finnes arbeidsledighetstrygd etter Gentsystemet benyttes med visse modifikasjoner i Sverige, Danmark, Finland og Island, samt delvis i Belgia.^{[trenger referanse]}

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.