Antonijs Urbšs
| Antonijs Urbšs | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. nov. 1879 Rokiškis | ||
| Død | 11. aug. 1965 (85 år) Santa Maria de Montserrat | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1938–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Litauen Latvia | ||
Antonijs Urbšs (født 29. november 1879 i Pandélys ved Rokiškis i guvernementet Kovno i keiserdømmet Russland; død 11. august 1965 i Montserratklosteret i Spania[1]) var en katolsk prelat og biskop av bispedømmet Liepāja i Latvia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Antonijs Urbšs ble født i det litauiske område i Baltikum. Guttens utdanning og oppvekst ble ivaretatt av morens bror, prest Kazmirs Dovgiolovic, som tjenestegjorde i det latviske område.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter studier i St. Petersburg ble han presteviet den 22. mars 1903 av erkebiskopen av Mogilev, Bolesław Hieronim Kłopotowski.
Biskop av Liepāja[rediger | rediger kilde]
Den 29. april 1938 utnevnte pave Pius XI ham som biskop av Liepāja. Han ble bispeviet den 29. juni samme år av den pavelige nuntius til Latvia, titulærerkebiskop Antonino Arata, assistert av biskopene Jāzeps Rancans og Boļeslavs Sloskāns. Etter at sovjetiske tropper okkuperte Latvia i 1940, ble biskop Urbšs trakassert av sovjeterne, og etter invasjonen av tyske tropper i 1941 av tyskerne. I forbindelse med at Latvia ble re-okkupert av sovjethæren i 1944, måtte han, i likhet med sine medbiskoper Jāzeps Rancāns og Boļeslavs Sloskāns, i landflyktighet.[2]
... i eksil: Biskop Urbšs ble deportert til Tyskland den 9. september 1944, til Lothringen, hvor han slo seg ned i et kapusinerkloster. Ved slutten av Andre verdenskrig besøkte han latviske leirer i amerikanske og engelske okkupasjonsområder, delte sakramentene og ga dem åndelig styrkelse.
På invitasjon fra den karteusiske abbeden våren 1949 dro han sammen med sin sekretær monsignor Nowicki til Spania, hvor de bodde i benediktinerklosteret Santa Maria de Montserrat. fra da bodde han for det meste på det klosteret.[1]
I Spania hjalp biskop Urbšs lokale biskoper. Den 22. mars 1953 i Montserrat fikk Antonijs Urbšs av pave Pius XII tittelen Pontificio Solio Adstans på årsdagen for sin presteordinasjon. I 1953 hadde biskop Antonijs Urbšs fermet 14.000 troende, og foretatt 240 ordinasjoner. Biskop Antonijs Urbšs var biskop for i Liepāja til sin død, selv om han forhindret til å reise tilbake og utøve embedet av de antikatolske kommunistiske myndigheter.
Biskop Antonijs Urbšs deltok på de to første sesjoner av Det andre Vatikankonsil.
Han døde 17. august 1965 i på Montserrat, hvor han også ble gravlagt i klosterets krypt, og deretter døde også hans personlige sekretær, msgr Nowicki der.[3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Erkebiskop Antonino Arata (1883-1948) *1935
- Biskop Antonijs Urbšs (1879-1965) *1938[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Latvian Bishop Dies in Exile. I: The Tablet, 4. september 1965, s. 21.
- ^ Henriks Trūps-Trops: Latvijas romas katoļu Baznı̄ca komunisma gados, 1940–1990. Rı̄gas Romas Katoļu Metropolijas Kūrija, Riga 1992.
- ^ Cakuls, Jānis: Latvijas Romas katoļu priesteri. Rīga: Rīgas Metropolijas kūrija, 1996. 320.-321.
- ^ urbss, lest 26. mai 2024