Santa Maria de Montserrat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°35′35,54″N 1°50′13,70″Ø

Montserrat-klosteret

Santa Maria de Montserrat er et benediktinerkloster beliggende i fjellkjeden Montserrat, i Monistrol de Montserrat, i Catalonia i Spania. Det er kjent for at en statue av jomfru Maria kalt Vår frue av Montserrat befinner seg der.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Klosteret i Montserrat fra Roca de St. Jaume

Klosteret ligger 48 km vest for Barcelona, og kan nås langs vei, via tog eller med kabelbane. Klosterets jernbanestasjon, som betjenes av FGC, er også endestasjon for tannstangbanen Cremallera de Montserrat, og to kabelbaner; banen til Santa Cova (en hellig plass og kapell lenger nede på fjellet) og Funicular de Sant Joan som går til toppen. Med sine 1236 m, er Montserrat det høyeste punktet i det katalanske lavlandet, og troner sentralt i den tettest befolkede delen av Catalonia. Montserrats høyeste punkt Sant Jeroni, kan nås via en tursti fra den øverste stasjonen på tannstangbanen Sant Jeroni. Fra Sant Jeroni kan man se nesten hele Catalonia, og på klare dager er også øya Mallorca synlig.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Guttekoret inne i basilikaen

Montserrat, som betyr sagtakket fjell, ligger ideelt plassert for å kunne spille en viktig rolle i det kulturelle og religiøse livet i Catalonia.[1] Det er Catalonias viktigste religiøse reisemål og grupper av unge mennesker fra Barcelona og resten av Catalonia tar en overnattingstur minst en gang i livet for å se soloppgangen fra fjellene i Montserrat. Vår frue av Montserrat (den svarte jomfruen), er Catalonias skytsengel,[2] og befinner seg i Mare de Déu de Montserrat, ved siden av benediktinerklosteret. Escolania de Montserrat, Montserrats guttekor, er et av de eldste i Europa, og opptrer under religisøse seremonier og fellesbønner i basilikaen.

Basilikaen huser også et museum med arbeider av mange kjente malere og skulptører inkludert verker av El Greco, Salvador Dalí, Picasso og flere. Forlaget Publicacions de l'Abadia de Montserrat, er et av de eldste forlagene i verden,[3][4] og publiserte sin første bok i 1499.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den spanske borgerkrigen
Klosteret fra Funicular de Sant Joan

Det gikk hardt ut over klosteret under den spanske borgerkrigen. Totalt ble 278 prester og 583 religiøse menn og kvinner drept i Catalonia av anarkistene. De republikanske myndighetene, og spesielt myndighetene i Generalitat de Catalunya, slik som Lluís Companys, Ventura Gassol og Joan Casanovas, prøvde å stoppe volden mot de religiøse og hjalp mange prester og andre religiøse med å skjule seg eller forlate landet,[5] 23 av de drepte var munker fra klosteret i Montserrat.[6]

Franco-perioden

I perioden da Francisco Franco styrte Spania, ble Santa María de Montserrat sett på som et fristed for lærde, kunstnere, politikere og studenter; Francos folk ventet ofte på ettersøkte mennesker noen kilometer unna.[7]

Fra 1940-årene, ble klosteret i Santa María de Montserrat ofte ansett som et symbol for katalansk nasjonalisme.[8] 27. april 1947 ble det holdt en gudstjeneste for å feire Vår Frue av Montserrat, hvor over 100,000 mennesker deltok.[8] Under gudstjenesten ble bønner fremsagt på katalansk, på tross av myndighetenes språkpolitikk under Franco.[8]

I desember 1970 arrangerte 300 spanske kunstnere og akademikere en sitt-ned-aksjon i klosteret i protest mot dødsdommene mot 16 baskiske ETA-aktivister i Burgos, noe som førte til at politiet stengte av klosteret.[9][10] Demonstrantene ble til slutt fjernet fra klosterets område, men aksjonen medvirket til at Franco-regjeringen omgjorde dødsdommene.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cavalli-Björkman, Görel (1998 (Norsk utgave)). «9. Svarte madonnaer i Spania». Svart Madonna. Oslo: Pax Forlag. s. 81-89. ISBN 8253019424.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ «Our lady». Larsa Montserrat. Besøkt 6. november 2014. 
  3. ^ La impremta a Montserrat. Manuel Llanas. Universitat de Vic, 2002.
  4. ^ Cinc-cents anys de Publicacions de l'Abadia de Montserrat. Faulí, Josep, Francesc Xavier Altés i Aguiló & Josep Massot i Muntaner. Publicacions de l'Abadia de Montserrat, 2005.
  5. ^ Preston, Paul. The Spanish Holocaust, London, Harper Press, 2012. Arquebisbat de Barcelona Arkivert 8 november 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Don Quixote website, the Monastery of Montserrat». donQuijote. Arkivert fra originalen 2011-07-26. 
  7. ^ «MacNeil, Karen. The Wine Bible, p. 466.». 
  8. ^ a b c Conversi, Daniele. The Basques, the Catalans, and Spain: Alternative Routes to Nationalist Mobilisation University of Nevada Press, 2000 ISBN 0874173620, (p 126-127).
  9. ^ "Basque Trial Protesters Sealed Off", Associated Press, in Press-Courier, Dec 14, 1970, (pg. 9).
  10. ^ Mcneill, Donald, Urban change and the European left: tales from the new Barcelona Routledge, 1999. ISBN 0415170621, (p. 142).
  11. ^ "After the Burgos Trials", Juan Marchial, The Boston Globe, December 30, 1970 (p.8).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]