Ansgar Puff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ansgar Puff
Født8. jan. 1956Rediger på Wikidata (68 år)
Mönchengladbach (Vest-Tyskland)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1987–), teolog, katolsk biskop (2013–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
NasjonalitetTyskland
Medlem avden tyske bispekonferanse
Våpenskjold
Ansgar Puffs våpenskjold
Ansgar Puff på Commons

Ansgar Puff (født 1956) er en tysk katolsk teolog som er hjelpebiskop i erkebispedømmet Köln.

I kjølvannet av overgrepsrapporten vedrørende erkebispedømmet i Köln som ble presentert den 18. mars 2021 og påstanden som ble fremsatt der for å ha behandlet meldsing om seksuelt overgrep i strid med sine plikter, løste kardinal Rainer Maria Woelki ham fra sine plikter etter hans eget ønske som et føre var-tiltak.[1] Den 24. september 2021 avviste paven å innvilge hans avskjedssøknad, slik at han derfor fortsatte som hjelpebiskop i erkebispedømmet Köln.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ansgar Puff ble født i Mönchengladbach i Vest-Tyskland den 8. januar 1956 som den andre av fire barn og vokste opp i Bonn-Bad Godesberg. Etter eksamen fra Aloisiuskolleget i Bad Godesberg og utført samfunnstjeneste, studerte han først sosialarbeid i Köln. Under studiene bodde han sammen med fransiskanerne i et sosialt utsatt område i Köln-Vingst.[2] Deretter studerte han filosofi og katolsk teologi ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn.

Prest[rediger | rediger kilde]

26. juni 1987 ble Puff ordinert til prest av hjelpebiskop Walter Jansen, var deretter kapellan ved St. Bruno i Köln-Klettenberg i fire år og fra 1991 ved St. Theodor i Köln-Vingst og St. Elisabeth i Höhenberg. Den 1. september 1996 ble han seniorpastor i Düsseldorf ved menighetene St. Pius X i Eller-West, St. Josef i Oberbilk og St. Apollinaris. Fra 1. juli 2008 var han også sjelesorgsleder i Unterbilk og Oberbilk, Friedrichstadt og Eller-West. Fra 2004 til 2012 var Puff visedekan i Düsseldorf. 1. mai 2012 utnevnte kardinalerkebiskop Joachim Meisner ham til direktør for hovedavdelingen for sjelesorg i erkebiskopens generalvikariat. Puff er medlem av den Neokatekumenale vei.

Hjelpebiskop i Köln[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte Puff til titulærbiskop av Gordus og hjelpebiskop i Köln den 14. juni 2013.[3] Bispevielsen var ved kardinal Meisner den 21. september 2013 i Kölnerdomen. Medkonsekratorer var hjelpebiskopene i Köln, Manfred Melzer og Dominikus Schwaderlapp. Den 22. september 2013 ble Puff medlem av Kölns domkapittel.[4] Som biskoppelig vikar er han ansvarlig for det sørlige pastorale distrikt i erkebispedømmet Köln, omfattende byen Bonn og landkretsene Euskirchen, Rhein-Sieg og Rheinisch-Bergischer samt de sognene i landkretsene Altenkirchen og Neuwie som tilhørte Köln.

I februar 2014 ble Puff president for bispedømmets Caritas,[5] den 14. april 2015 biskoppelig vikar for fattige og for trengende og 23. juni 2020 for pastoralrådet.[6][7][8] Fra 31. oktober 2014 til april 2015 var han bispevikar for internasjonal katolsk pastoral omsorg.[9] I Den tyske bispekonferanse var Puff nestleder i Caritas-kommisjonen fra 2016 til 2021 og medlem av migrasjonskommisjonen.[10] Han ble fungerende direktør for Köln-senteret for katolsk sjelesorg for hjemløse, GUBBIO, i det tidligere fransiskanerklosteret. Om sommeren holder han ukentlige konsultasjonstimer i Köln på katedraltrappen mellom Kölns hovedjernbanestasjon og domplattingen rundt Kölnerdomen.[11][12]

I januar 2021 beklaget biskop Puff at repetisjon kan bli et «effektivt verktøy for desinformasjon», med henvisning til både USAs president Donald Trump og dekning av «biskopenes påståtte forsømmelser». Han sa at «man må bare gjenta en løgn ofte nok til at den skal bli trodd».[13]

Rapporten publisert 18. mars 2021 av advokatfirmaet Gercke/Wollschläger om hvordan man hadde håndtert tilfeller av seksuelle overgrep i erkebispedømmet Köln fra 1975 til 2018, nevnte en sak om pliktforsømmelse som Puff skulle kunne lastes for som den ansvarlige for personalressurser. Som et resultat, og på egen begjæring, ble han gitt midlertidig fristillelse av erkebiskopen av Köln, Rainer Maria Woelki, den 19. mars 2021.[1][14]

Etter en undersøkelse bestilt av pave Frans av den pastorale situasjon i erkebispedømmet Köln og håndteringen av saker om seksuelle overgrep, som så ble foretatt av to apostoliske visitatorer i juni 2021, kunngjorde Den hellige stol den 24. september 2021 at paven ikke aksepterte Puffs avskjedssøknad som hjelpebiskop, ettersom selv om det ble funnet isolerte mangler i hans embetsutøvelse, så dekket han ikke bevisst over noe, eller ignorerte de berørte.[15] Biskop Puff gjenopptok deretter sin tjeneste som hjelpebiskop og uttalte at han ville fortsette å arbeide med pastoral omsorg for hjemløse; hans erfaringer de siste månedene som sjelesørger for dem og på et eldresenter hadde forandret ham innerlig. Han bad om tilgivelse for de forseelser han kunne lastes for, og sa at han ville bestrebe seg på en arbeids- og livsstil som gjorde det lettere for folk å ha tillit til ham. En del av sin lønn ville han gi til et fond for berørte.[16]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Weihbischof Ansgar Puff vorläufig freigestellt. Weitere Freistellung» (tysk). In: domradio.de. 19. mars 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  2. ^ [http://www.coolibri.de/redaktion/911/ansgar-puff-und-der-kuenstlername-gottes.html Ansgar Puff und der Künstlername Gottes.
  3. ^ [http://attualita.vatican.va/sala-stampa/bollettino/2013/06/14/news/31175.html#NOMINA%20DIDI%20AUSILIARE%20DI%20K%D6LN%20(GERMANIA) Nomina di ausiliare di Köln (Germania).
  4. ^ «Bischofsweihe von Msgr. Ansgar Puff. Neuer Weihbischof für Köln.» (tysk). In: domradio.de. 21. september 2013. Besøkt 24. oktober 2021. 
  5. ^ Personalien. I: Die Tagespost, 27. februar 2014, s. 4.
  6. ^ «Kardinal Woelki ernennt drei neue Domkapitulare. Kölner Personalentscheidungen». In: domradio.de. 14. april 2015. Besøkt 24. oktober 2021. 
  7. ^ «Bischofsvikare». Erzbistum Köln. Besøkt 24. oktober 2021. 
  8. ^ «Weihbischof Puff neuer Bischofsvikar für den Kölner Diözesanrat. Nachfolger für Domkapitular Sauerborn». In: domradio.de. 23. juni 2020. Besøkt 24. oktober 2021. 
  9. ^ Amtsblatt des Erzbistums Köln. Arkivert 16. april 2021 hos Wayback Machine. (PDF; 606 KB) Erzbistum Köln, 1. desember 2014, s. 243, lest 24. oktober 2021.
  10. ^ Mitglieder, Vorsitzende und stellvertretende Vorsitzende der Bischöflichen Kommissionen und Unterkommissionen. Pressemeldung Nr. 175 der Deutschen Bischofskonferenz vom 20. September 2016.
  11. ^ «Weihbischof Puff aus Köln feiert mit Obdachlosen Heiligabend. „Für viele ist Weihnachten richtig schrecklich“». In: domradio.de. 23. desember 2019. Besøkt 24. oktober 2021. 
  12. ^ «Weihbischof Ansgar Puff sitzt regelmäßig auf der Domtreppe, hört Kölnern zu. Das Ohr des Doms». In: Bild. 15. juli 2019. Besøkt 24. oktober 2021. 
  13. ^ «Nach Goebbels-Vergleich: Puff stellt „Fake News“-Aussagen klar». In: katholisch.de. 22. januar 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  14. ^ «Ansgar Puff. Weiterer Kölner Bischof wegen Missbrauchsgutachten beurlaubt» (tysk). In: General-Anzeiger. 19. mars 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  15. ^ Mitteilung des Heiligen Stuhls. (PDF; 151 KB) In: dbk.de, 24. september 2021, lest 24. oktober 2021.
  16. ^ «Vatikan würdigt Anstrengungen zur Aufarbeitung – Weihbischöfe im Amt bestätigt». Erzbistum Köln. 24. september 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  17. ^ http://www.catholic-hierarchy.org puff.html, lest 25. april 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ansgar_Puff&oldid=24218775»