Annasif Døhlen
| Annasif Døhlen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1930[1][2] Stavanger | ||
| Død | 5. jan. 2021[3] (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Mor | Aimée Collett Bang Døhlen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ingeborg og Per Palle Storms ærespris (2003) | ||
Annasif Døhlen (tidligere Anna Sofie Døhlen; født 23. juni 1930 i Stavanger, død 5. januar 2021[4][5]) var en norsk billedhugger. Hun er kjent som skulptøren bak skimonumentet over kong Olav V ved Holmenkollanleggene i Oslo.[6]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Anna Sofie Døhlen var datter av overlege Herman Døhlen (1902–91) og billedhugger Aimée Helen Collett Bang (1904–2002).[7] Hun gikk først ett år ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og tok så utdannelse ved Statens kunstakademi (1955–58), som elev av Per Palle Storm. Deretter studerte hun i 1959 ett år ved École Nationale des Beaux-Arts i Paris.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Døhlen debuterte på Høstutstillingen i 1956, med et kvinnehode i bronse, kalt «Synnøve».[7] Siden dette har hun laget en rekke portrettbyster, bronserelieffer og skulpturer. Hun er kjent som representant for en «klassisk» linje, med figurative skulpturer. Kunstverkene har vekslet mellom en tradisjonell og en ekspresjonistisk framstilling. Statuen «Ikaros» (1965), som er plassert på Huk i Oslo, er laget i en ekspresjonistisk stil, mens «Mor og barn»-statuen (1976) på Dikemark sykehus er mer tradisjonell.[8]
I 1976 vant Døhlen konkurransen om et skimonument i Holmenkollen.[6] Hennes konkurransebidrag var en tolkning av kong Olav V på ski sammen med hunden «Troll». Statuen fikk navnet «Skiglede» og ble avduket av kong Olav selv i 1984. Statuen ble finansiert av privatpersoner og friluftsorganisasjoner og var en hyllest til kongen i anledning av 80-årsdagen året før. Oslo kommune er eier av statuen.[9] Vinnerutkastet til «Skiglede» står utstilt i skulpturparken ved Scandic hotell, Lillehammer.
På vegne av kunstneren tok foreningen Billedkunst opphavsrett i Norge (BONO) i 2001 kontakt med firmaet Candy Design AS, for å få stoppet produksjonen av en liten statuett svært lik «Skiglede».[10] Fotograf Finn Søhol hevdet på sin side at statuen var en kopi av et av hans avisbilder i VG i 1959.[11] Døhlen nektet for at statuen var laget på bakgrunn av fotografiet. I 2006 vant Døhlen en rettssak mot Candy Design AS, som ble dømt for å ha plagiert statuen.[12] Selskapet ble nektet å produsere, markedsføre og selge figuren. Det måtte betale 10 000 kroner i oppreisning til kunstneren samt saksomkostninger.
Døhlen laget også en rekke «Mor og barn»-grupper, minnesmerker og helfigurs barneportretter. Eksempelvis har verket «Søsken» fått plass i både Fredrikstad, Lillehammer og ved Bjerke videregående skole på Linderud i Oslo. I Todalen finnes verket «Vangsgutane». Annasif Døhlen er representert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Priser[rediger | rediger kilde]
- 1971: Morgenbladets pris, for bronseportrettet av maleren Håkon Bleken[13]
- 2003: Ingeborg og Per Palle Storms ærespris[14]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1960: Tre bronserelieffer i spisesalen til Norsk Hydro
- 1961: «Nils Holgersson på gåsen», fontenefigur i bronse, fylkessykehuset i Kristiansund
- 1967: «Ikaros», bronse, (liggende mann) oppstilt ved Huk på Bygdøy i Oslo i 1972
- 1976: «Mor og barn», Dikemark sykehus
- 1976: «Johan Scharffenberg», bronse, Botsfengselet i Oslo
- 1977: Utsmykning til hallen i Oslo tinghus
- 1979: «Søsken», fylkessykehuset i Lillehammer (samt statuer i Fredrikstad og på Linderud, Oslo)
- 1984: «Skiglede», bronse, ved Holmenkollanleggene i Oslo
- 1985: «Ivar Asbjørn Følling», bronse, plassert i parken ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer
- 1988: Portrettbyste av moren, billedhuggeren Aimée Døhlen, Kristiansund kunstforening
- 1996: «Vangsgutane», Todalen, Møre
- 1999: «Plankbærarn», Hommelvik i Sør-Trøndelag
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Annasif_Døhlen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID a9d9a0d6-a182-495c-82e3-a16d4d5171f4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Annasif Døhlen dødsannonse»
. Aftenposten. 12. januar 2021. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «Minneside for Annasif Døhlen». jolstad.vareminnesider.no. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ a b «Gi den kongen en stav!». Aftenposten. 4. juni 2014. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ a b «Annasif Døhlen». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ K. Berg Norsk kunsthistorie. Bind 7, s.303
- ^ «Kong Olavs stav er funnet». Aftenposten. 8. juli 2014. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «Selger ulovlig kongekopi». Aftenposten. 20. juli 2001. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «-Kongestatue kopi av VG-bilde». Aftenposten. 22. juli 2001. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «Dømt for kongeplagiat». Nettavisen. 6. mai 2005. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «Annasif Døhlen fikk Mogenbladets pris». Aftenposten. 16. oktober 1971. Besøkt 21. februar 2021.
- ^ «Fikk ærespris fra streng læremester». Aftenposten. 2. desember 2003. Besøkt 21. februar 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 7 Inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-12271-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Annasif Døhlen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- snl.no: Annasif Døhlen – utdypning (NBL-artikkel)