Anna Akhmatova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Akhmatova
Kuzma Petrov-Vodkin. Portrait of Anna Akhmatova. 1922.jpg
FødtАнна Андреевна Горенко
11. juni 1889 (juliansk)
Odessa
Død5. mars 1966 (76 år)
Domodedovo
Gravlagt Cemetery in Komarovo
Ektefelle Nikolaj Gumiljov (19101918), Vladimir Sjilejko (19181926), Nikolay Punin (19221935)
Far Q4144084
Barn Lev Gumiljov
Utdannet ved Q12110298
Beskjeftigelse Skribent, oversetter, litteraturkritiker, lyriker, forfatter
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Språk Russisk
PeriodeAcmeist poetry
Debuterte1911
Signatur
s signatur

Anna Andrejevna Akhmatova (russisk: Анна Андреевна Ахматова,opprinnelig Anna Gorenko, født 11. junijul./ 23. juni 1889greg. i Bolsjoj Fontan nær Odessa, død 5. mars 1966 i Domodedovo nær Moskva) var en russisk lyriker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anna Gorenko ble født som tredje barnet i en søskenskare på fire døtre og to sønner på kurstedet Bolsjoj Fontan i Odessaområdet. Hennes far, Andrej Antonovitsj Gorenko (1848–1915), var adelsmann[1], maskiningeniør ved flåten, senere kollegieassessor, da familien flyttet til hovedstaden Sankt Petersburg. Hennes mor, Inna Erazmovna Stogova (1856–1930), var i fjern slekt med poeten og oversetteren Anna Bunina (1774–1829). I sine nedtegnelser noterte Anna Akhmatova: «I min familie skrev ingen dikt så langt øyet kunne se, bare den første kvinnelige russiske poeten Anna Bunina, som var moster til min morfar Erazm Ivanovitj Stogov…» (1797–1880). Morfarens hustru, Anna Jegorovna Motovilova, var datter til Jegor Nikolajevitj Motovilov, som var gift med Praskovja Fedosejevna Motovilova (født Akhmatova)[2], hvis pikenavn Anna Gorenko valgte som litteræry pseudonym[3] og som stammet fra Tatar Khan Ahmat eller Den gyldne horde[1].[4] Anna Akhmatovas far var delaktig i hennes navneendringsvalg. Da han fikk høre om sin da syttenårige datters poetiske forsøk bad han henne om ikke å skjemme ut hans navn.

Virke[rediger | rediger kilde]

Sammen med bl.a. Osip Mandelstam var Akhmatova kjent som del av gruppen kalt akmeistene, en dikterretning i Russland på 1920-tallet. Hun har skrevet diktsamlingene Aften og Den hvite skare, samt kjærlighetslyrikk. Akhmatovas foreldreløse, som besto av blant annet Josif Brodskij, var en gruppe russiske poeter som hentet inspirasjon fra Akhmatova.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Anna Amatova ble kjent med Ingeborg Bachmann mot slutten av 1964. Bachmann beundret Akhmatova, og dediserte diktet Wahrlich til henne.[5] Akhmatovas betydning for Bachmann er tydelig også på andre måter: da Bachmann i 1967 forlot Piper Verlag, var det en protest mot at forlaget lot den tidligere Hitlerjugendlederen Hans Baumann oversette Akhmatovas dikt.[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Hässner: Anna Achmatowa. (monografi), Rowohlt, Reinbek 1998, ISBN 3-499-50563-0.
  • Nadeschda Mandelstam: Erinnerungen an Anna Achmatowa. Fra russisk til tysk av Christiane Körner. Kommentert og med etterord av Pawel Nerler. Suhrkamp, Berlin 2011, ISBN 978-3-518-22465-6.[7]
  • Elke Schmitter: Anna Achmatowa. Herzschlag der Erinnerung. I: Leidenschaften. 99 Autorinnen der Weltliteratur. München 2009, ISBN 978-3-570-01048-8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Аnna Achmatova // Krugosvet.
  2. ^ Praskovja Fedosejevna Motovilova (Achmatova)s släktträd
  3. ^ Tjernych V. А. Rodoslovnaja Anny Andrejevny Achmatovoj Arkivert 22. september 2016 hos Wayback Machine. // Pamjatniki kultury. Novyje otkrytija. Pismennost. Iskusstvo. Archeologija. — Jezjegodnik, 1992.
  4. ^ Björkegren, Hans. Dikten som skugga och spegling: Anteckningar om Anna Achmatova. Inngår i Ett poem utan hjälte och andra dikter av Anna Achmatova. Urval, tolkning, förord och kommentarer av Hans Björkegren. Stockholm 1978, s 18.
  5. ^ Andrea Stoll: Ingeborg Bachmann: Der dunkle Glanz der Freiheit. Bertelsmann Gütersloh, 2013, ISBN 3570101231, side 281
  6. ^ Andrea Stoll: Ingeborg Bachmann: Der dunkle Glanz der Freiheit. Bertelsmann Gütersloh, 2013, ISBN 3570101231, side 295
  7. ^ Felix Philipp Ingold: Freundschaft in Zeiten des Terrors. Bokanmeldelse i Neue Zürcher Zeitung 3. januar 2012, hentet 27. juli 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]