Anki Gerhardsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anki Gerhardsen
NMD 2019 Aarebrotsamtalen 2 (47765282422) (cropped).jpg
Foto: Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager
Født14. apr. 1967[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Beskjeftigelse JournalistRediger på Wikidata
Utdannet ved NTNU, Oslomet – storbyuniversitetet (20012002)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Anki (opprinnelig Anne-Kristine) Gerhardsen (født 14. april 1967) er en norsk journalist. Hun har blant annet arbeidet for Lofotposten, bidrar i Aftenposten, særlig med artikler med mediekritikk. I 2020 ble hun utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon. I 2021 ble hun utnevnt til årets frilanser.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anki Gerhardsen vokste opp på Rykkinn, hennes far var direktør i Patentstyret, mens hennes mor var kontorfullmektig.[3] Allerede i 12-års alder var hun engasjert i kampen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.[3] Da hun var 22 flyttet hun og samboeren til Lofoten.[3]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Gerhardsen arbeidet fast i Lofotposten fra 1997 til 2006, har studert teater og drama i Trondheim, og hun avla en master i kunstkritikk i 2012.[3] Hun arbeidet fire år som universitetslektor med journalistutdanning ved universitetet i Bodø. I 2015 ble hun tildelt Fritt Ords kritikerstipend.[4][5] Hun arbeider for tiden (2018) som frilans teaterkritiker og er prosjektleder i det russisk-norske journalistnettverket Barents Press.[3] Gerhardsen skriver mediekritikk i Aftenpostens spalte «Medierevisjonen» og ble av Dagens Næringsliv-journalist Jens M. Johansson beskrevet som en av landets ledende mediekritikere.[3]

Gerhardsen kritiserte i 2015 medienes dekning av bloggeren Sophie Elise, særlig blandingen av kommersiell eksponering og humanitær innsats.[6] I en artikkel i nettavis for forskningsformidling, forskning.no, tok Gerhardsen i forbindelse med forskningsdagene 2018 opp spørsmålet om spissing av budskap når forskning treffer dagspressen.[7] Hun brukte den såkalte romkvinnesaken som eksempel, hvor NRKs reportasje senere ble karakterisert som historieforfalskning i Pressens Faglige Utvalg (PFU).[8]

Gerhardsen har markert seg som en kritisk stemme overfor grasrotbevegelsen Me too,[9] og hun har hevdet at lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag ved å prioritere lokale fotballkamper, i stedet for stoff som kan synliggjøre konflikt.[10][11] I forbindelse med oppsigelsen av professor Nils Rune Langeland reiste Gerhardsen spørsmålet om hvorvidt det var presseetisk rett å offentliggjøre navnet, og knyttet til det klaget hun flere medier inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).[12] Før kommune- og fylkestingsvalget i 2019 foretok NRK et forsøk på å manipulere et skolevalg, det ble sterkt kritisert av Gerhardsen, som hevdet at de som støttet forsøket ikke så forskjell på journalistikk og pedagogikk.[13]

I 2019 var Anki Gerhardsen medlem av Kildeutvalget, nedsatt av Norsk Presseforbund, som så på medienes omgang med kilder. Kildeutvalget ble ledet av Sven Egil Omdal, og Eva Sannum og Simen Sætre deltok også. Kildeutvalgets arbeid vakte et stort engasjement i pressen.[14] Utvalget foreslo endringer i Vær Varsom-plakaten (et sett selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge), og den ble endret i 2021.[15][16][17][18] I 2019–2020 er Anki Gerhardsen medlem av Heddajuryen, den deler ut Heddaprisen, som Norsk teater- og orkesterforening står bak.[19] I 2020 ble hun utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.[20]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 2021 - «Årets frilanser», av NJ Frilans[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grunnboksinformasjon fra Statens Kartverk, besøkt 22. september 2019, «Kommune: 1804 Bodø, Gnr: 42, Bnr: 413»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LinkedIn, LinkedIn personlig profil-ID anki-gerhardsen-63503b54, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Jens M. Johansson (15. juni 2018). «– Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame». Dagens Næringsliv. Besøkt 17. juni 2018. 
  4. ^ Vivian Stensrud (14. oktober 2015). «Mister en av våre beste lærere». Journalisten. Besøkt 22. september 2019. «Anki Gerhardsen har undervist ved universitetet i snart fire år. Hun er universitetslektor og foreleser i blant annet etikk, kildekritikk, gravende journalistikk og reportasjesjangeren.» 
  5. ^ «Ti nye kritikerstipender fra Fritt Ord». Fritt Ord. Arkivert fra originalen 22. september 2019. Besøkt 22. september 2019. «Det kom inn 45 søknader. De ti som har fått kritikerstipendet denne gang er: Carina Elisabeth Beddari (litteratur), Lars Elton (billedkunst, arkitektur og scenekunst), Jon Inge Faldalen (film og TV), Bjørn Ivar Fyksen (litteratur), Anki Gerhardsen (scenekunst, billedkunst m.m.), Aleksander Huser (film), Vilde Imeland (film og litteratur), Anette Therese Pettersen (scenekunst), Kjetil Røed (billedkunst og arkitektur), Nina Strand (foto).» 
  6. ^ «- Jeg ville gjort det samme igjen». Kampanje. 13. desember 2015. Besøkt 22. september 2019. «Gerhardsen mener at det er problematisk at mediene dekker at Isachsen tar en flyktning i hånda, har sett en flyktning gråte eller oppfordrer alle til å lære seg førstehjelp – fordi flere av disse tilsynelatende godhjertede innleggene er reklame.» 
  7. ^ Anki Gerhardsen (18. september 2018). «Spisse budskap er ofte alt som står igjen når forskningen treffer dagspressen». forskning.no. Besøkt 22. september 2019. «Forskningens tvesyn kolliderer med journalistikken på et eksistensielt grunnlag. Hva skal vi gjøre med det?» 
  8. ^ «Knusende NRK-fellelse». Journalisten. 30. april 2013. Besøkt 22. september 2019. «NRK Dagsrevyen ble tirsdag felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk for den etter hvert famøse reportasjen om romfolk.» 
  9. ^ Jan Zahl (19. september 2019). «Kritiserte #metoo, fekk dødstruslar i posten». Stavanger Aftenblad. Besøkt 22. september 2019. «Då Øystein Stene kritiserte #metoo, møtte han ein mobb på Facebook, krav om han ikkje skulle få undervisa meir på Teaterhøgskolen og drapstruslar i posten. - Det må vera mulig å diskutera #metoo utan å risikera å bli spikra til korset, meiner Anki Gerhardsen.» 
  10. ^ Anki Gerhardsen (4. mars 2019). «Mye sport og lite kritisk tenkning. Lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag». Fredrikstad Blad. Besøkt 22. september 2019. «Et hovedfunn i rapporten om norske lokalaviser: Kritisk eller undersøkende journalistikk utgjør bare fem prosent av alt som lages i de lokale redaksjonene.» 
  11. ^ «Svikter lokalpressen sitt samfunnsoppdrag?». Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold. Besøkt 22. september 2019. ««I stedet for å grave, avdekke og stille kritiske spørsmål til et bredt utvalg aktører, handler det mest om lokale fotballkamper og stoff som ikke synliggjør konflikt», mener den profilerte debattanten Anki Gerhardsen. Hun etterlyser mer kritisk journalistikk og møter: Eirik Lysholm, redaktør i Demokraten; Anders Opdahl, konserndirektør med ansvar for innhold og produkt, Amedia; Anne Sterri Harestad, nyhetsredaktør i Smaalenenes Avis; Ellen Ophaug, journalist i Fredriksstad Blad; Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre, mediepolitisk talsmann for Høyre; Ragnhild K. Olsen, medieanalytiker, doktorgradsstipendiat. Det skapte høy sjø da Anki Gerhardsen i høst flesket til mot norske lokalaviser i en kronikk i Aftenposten. Hun tok utgangspunkt i undersøkelsen «Blindsoner og mangfold», laget av medieforskere ved Nord universitet i Bodø. Den viser at det er lite kritisk journalistikk å finne i norske lokalaviser.» 
  12. ^ Marit K. Slotnæs (25. januar 2019). «Langeland-dommen varsler et tidsskifte». Morgenbladet. Besøkt 22. september 2019. ««Hvorfor kunne han ikke bare sagt at han var alkoholiker», spurte Anki Gerhardsen i artikkelen «Å sjå ein mann gå ned» i Dag og Tid etter rettssaken i desember. Gerhardsen klaget i fjor en rekke medier inn for PFU for den massive, ensidige dekningen av saken, og særlig for identifiseringen av Nils Rune Langeland. De innklagede mediene, med den akademiske nettavisen Khrono i spissen, ble alle frifunnet i Pressens Faglige Utvalg.» 
  13. ^ Anki Gerhardsen (7. september 2019). «Dette er ingen bagatell, NRK». Aftenposten. Besøkt 27. september 2019. 
  14. ^ «Stort engasjement rundt sitatpraksis og anonyme kilder». Norsk redaktørforening. 24. mai 2019. Besøkt 22. september 2019. «I kjølvannet av VG-saken om dansevideoen av Trond Giske har Norsk Presseforbund satt ned et utvalg som skal utrede medienes kildebruk og utarbeide en rapport ved utgangen av oktober. Kildeutvalget som ledes av Sven Egil Omdal er nå i innsamlingsfasen og har gjennomført intervjuer med en lang rekke redaktører og journalister. De snakker også med kilder. Utvalget har ønsket å møte flest mulig av NRs og NJs medlemmer for å få innspill. Det var bakgrunnen for at Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening arrangerte innspillsmøte mandag 20. mai i VG-huset. Rundt 40 personer deltok på møtet.» 
  15. ^ Roger Aarli-Grøndalen (4. april 2019). «Disse tre skal sammen med Sven Egil Omdal gjennomgå medienes omgang med kilder». journalisten.no. Besøkt 22. september 2019. 
  16. ^ «Rapport om medienes omgang med kilder». Norsk Presseforbund. 4. april 2019. Besøkt 22. september 2019. «Norsk Presseforbund setter ned et utvalg som skal utarbeide en rapport om medienes kildebruk.» 
  17. ^ Nils Martin Silvola (5. november 2019). «Kildeutvalget refser norske redaktører og opplæringen i redaksjonene: – Hver enkelt journalist lager sine egne normer». journalisten.no. Besøkt 10. januar 2021. 
  18. ^ Ny Vær Varsom-plakat. Norsk Redaktørforening. Besøkt 10. januar 2021.
  19. ^ «Heddajuryen». Norsk teater- og orkesterforening. Besøkt 22. september 2019. «HEDDAJURYEN 2019-2020: Jan H. Landro, tidl. kulturredaktør og teateranmelder i Bergens Tidende, nå skribent i Dag og Tid (juryens talsperson); Hedda Fredly, teateranmelder i Norsk Shakespearetidsskrift, høgskolelektor i drama ved Høgskolen i Innlandet; Anki Gerhardsen, frilans teateranmelder og journalist, mediekritisk spaltist i Aftenposten, prosjektleder i Barents Press; Borghild Maaland, teateranmelder i VG; Petter Rosenlund, dramatiker; Mode Steinkjer, kulturredaktør og teateranmelder i Dagsavisen; Andreas Wiese, daglig leder Litteraturhuset i Oslo, tidligere anmelder og kommentator i Dagbladet» 
  20. ^ Kulturdepartementet (14. februar 2020). «Presentasjon av medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  21. ^ Roger Aarli-Grøndalen (23. oktober 2022). «Anki Gerhardsen er Årets frilanser». Journalisten. Besøkt 17. april 2022. ««Uredd», «produktiv» og «med en tydelig og kritisk stemme». Slik beskriver juryen Anki Gerhardsen, som lørdag kveld ble kåret til Årets frilanser. Prisen ble delt ut Gull og gråstein-konferansen, som går av stabelen i Pressens hus denne helgen. Bak prisen står NJ Frilans. Sammen med heder, ære og diplom følger det også 25.000 kroner.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]