Nils Rune Langeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Rune Langeland
Født9. apr. 1964Rediger på Wikidata (60 år)
Voss
BeskjeftigelseHistoriker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor (2011–2017) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
NasjonalitetNorge

Nils Rune Langeland (født 1964) er en norsk historiker. Han var professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger fra 2011 til 2017.

Virke[rediger | rediger kilde]

Langeland er utdannet historiker og har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.[1] Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

Men EU er en slags gammelmannshumanisme. Det har ikke vært mye kommunisert i norsk debatt hvor bevisst antisymbolsk EU er. Så mye av Europas historie har jo vært strålende mytisk, med uniformer og flagg og praktbygninger, mens EU er kjedelig og byråkratisk. Jeg tror de som skapte EU var helt bevisst på at det skulle være akkurat sånn.

Nils Rune Langeland[2]

På oppdrag fra Justisdepartementet skrev han Norges Høyesteretts historie fra 1814 staten sammen med Erling Sandmo, der Langeland hadde ansvar for tiden frem til 1905.[3] Langeland konkluderte blant annet med at norsk lovverk i tiden etter 1814 var mangelfullt og at Høyesterett skapte rett der lovene ikke strakk til. Dette var den første historiske gjennomgangen av Høyesteretts rolle i det norske samfunnet.[4] Tredje bind for tiden fra 1965 ble skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde.[5]

Oppsigelse[rediger | rediger kilde]

Langeland er også kjent for kontroversielle utsagn om innvandring.[6][7] Ifølge en reportasje i NRK har han kommet med det som betegnes som «grovt seksuelle meldinger» til kvinnelige studenter[8] og ifølge Aftenposten har han kommet med personlige angrep på andre akademikere.[9] Langeland selv har tatt til motmæle mot påstander om at han har vært ute i rasistisk ærend og beklaget sin fremferd overfor de kvinnelige studentene.[10][11] NRK, VG og Khrono identifiserte Langeland i oppslag i 2017 og identifiseringen ble av mediekritiker Anki Gerhardsen innklaget til Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk.[1][12] Disse klagene førte ikke frem.[13]

Langeland ble 24. november 2017 avskjediget fra stillingen som professor ved Universitetet i Stavanger.[14][15] I mai 2018 stevnet Langeland Kunnskapsdepartementet for Oslo tingrett, idet han mente oppsigelsen var ulovlig.[16][17] Langeland tapte saken i tingretten i januar 2019 og domstolen konkluderte med at «det er avskjedsgrunnlag etter statsansatteloven § 26 c)» og at staten dermed hadde rett til å avskjedige Langeland.[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814–1965. Bind I, 1814–1905, Cappelen, Oslo 2005
  • Kveldseta. Historiske essay, Damm, Oslo 2003
  • Noreg., Aschehoug, Oslo 2008. ISBN 9788203193224
  • Politisk kompetanse: Grunnlovas borgar 1814-2014, Oslo, Pax, 2014. ISBN 9788253036359
  • Frihetens grense – en reise langs Natos nye frontlinje, J. M. Stenersens Forlag - Kagge[19], Oslo 2024

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Holocaust og multikulturalismen - Holocaust-senteret på Bygdøy og menneskerettsrevolusjonen. Nytt Norsk Tidsskrift 2012 (3) s. 305-319

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eva Tønnessen (24. juli 2017). «Khrono klages inn for brudd på god presseskikk». Khrono. Besøkt 18. september 2017. 
  2. ^ Vestlandsfanden Nils. Morgenbladet, 14. september 2012.
  3. ^ «Et bestillingsverk fra Justisdepartementet?». morgenbladet.no. 16. desember 2005. Besøkt 3. juli 2017. 
  4. ^ «Lov og rett i 150 år». Aftenposten. 19. oktober 2011. Besøkt 3. juli 2017. 
  5. ^ «Høytidelige Høyesterett». Dagbladet.no (norsk). 1. juni 2015. Besøkt 3. juli 2017. 
  6. ^ ««Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre som slåst for Noreg»». Dagbladet.no (norsk). 8. august 2014. Besøkt 3. juli 2017. 
  7. ^ Stompa fra helvete. Morgenbladet, 14. juni 2012.
  8. ^ NRK. «Professor sendte grovt seksuelle meldinger til studenter». NRK (norsk). Besøkt 7. juli 2017. 
  9. ^ «Sluttet etter Facebook-angrep fra kollega». Aftenposten. Besøkt 8. januar 2017. 
  10. ^ David Bach (8. august 2014). «Historieprofessor: - Jeg var ikke ute i rasistisk ærend». Aftenposten. Besøkt 8. juli 2017. 
  11. ^ Stella Bugge, Jørn Pettersen og Oda Marie Midbøe (8. juli 2014). «Professor beklager seksuelle meldinger til unge kvinner». VG. Besøkt 8. juli 2017. 
  12. ^ Gerhardsen, Anki (17. juli 2017). «NRK, VG og Khrono har brutt god presseskikk. Et knefall for gapestokkmentaliteten». Aftenposten. Besøkt 2. august 2017. 
  13. ^ «Khrono, NRK og VG brøt ikke god presseskikk». Khrono (norsk). 26. september 2017. Besøkt 20. november 2017. «I dag har Pressens faglige utvalg (PFU) diskutert saken der Khrono, og deretter VG og NRK, offentliggjorde navnet på professor Nils Rune Langeland som hadde sendt grove meldinger til unge kvinner. Konklusjonen til Pressens faglige utvalg (PFU) er at ingen av de nevnte mediene brøt god presseskikk. Vedtaket var enstemmig.» 
  14. ^ Rolv Christian Topdahl, Torkel Schibevaag (24. november 2017). «Omstridt professor har fått sparken». NRK. Besøkt 24. november 2017. 
  15. ^ «Avskjed av professor». Universitetet i Stavanger. 24. november 2017. Arkivert fra originalen 24. november 2017. Besøkt 24. november 2017. 
  16. ^ Rolv Christian Topdahl (14. mai 2018). «Avskjediget professor saksøker staten». NRK. Besøkt 14. mai 2018. 
  17. ^ Jørgen Svarstad (17. september 2018). «Derfor fikk Nils Rune Langeland sparken». Forskerforum. Besøkt 8. november 2018. 
  18. ^ Pettrém, Maria T. «Tidligere UiS-professor Nils Rune Langeland tapte i retten». Aftenposten. Besøkt 15. januar 2019. 
  19. ^ Nils Rune Langeland (12. februar 2024). «Om J. M. Stenersens Forlag». J.M. Stenersens Forlag. Besøkt 3. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nils_Rune_Langeland&oldid=24373630»