Anima - Stopp dyremishandling

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anima - Stopp dyremishandling
Offisielt navnAnima - Stopp dyremishandling
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer918598510
Stiftet3. februar 2017[1]
LandNorge
FokusProduksjonsdyr[2]
FormålDyrevern,[2] dyrerettigheter
MottoFor en fremtid fri for dyrs lidelse[3]
Nettstedstoppdyremishandling.no (no)
animainternational.org (en)

Anima - Stopp dyremishandling er en norsk dyrevernorganisasjon som jobber for dyrs velferd og rettigheter. Organisasjonen er en del av paraplyorganisasjon Anima International[4], og jobber blant annet med dyr i underholdning, forsøk, klesproduksjon (pels, ull, dun, osv), matproduksjon, og med alle andre produksjonsdyr. Anima har sin opprinnelse fra Danmark, og ble i 2017 etablert i Norge.[5]

Kampsaker[rediger | rediger kilde]

Anima jobber etter effektiv altruisme prinsipper, som betyr at organisasjonen jobber resultatbasert og prøver å jobbe mest effektivt basert på erfaring og tilgjengelig data. Dette er et tankesett som har formet Anima, og har påvirket hvilke områder og saker organisasjonen jobber og fokuserer på.[6]

  • Slaktekyllinger er en av dyrevernorganisasjonens hovedkampanjer.[7] I samarbeid med andre dyrevernorganisasjoner gjennom Open Wing Alliance jobber Anima for å få bedrifter til å innføre kyllingvelferd-standarden European Chicken Commitment (ECC). I ECC-standarden er de to viktigste punktene at kyllingene skal vokse saktere og ha mer plass.
    Globalt har IKEA, KFC og over 400 store bedrifter innført ECC-standarden i retningslinjene sine, og planlegger å senest følge alle kriterier i 2026[8], mens det i Norge finnes flere bedrifter som vil overholde ECC-standarden allerede innen 2023.[9][10] Anima hevder videre de har i Norge påvirket kjeder som Joe & The Juice[11], Circle K[12], Narvesen, 7-Eleven[13] og Rema 1000[14] til å ta til seg ECC-standarden, og til å starte utfasingen av den hurtigvoksende kyllingtypen Ross 308, som Anima omtaler som «turbokyllingen».[15]
  • Burhøns. Anima har jobbet med å få en slutt på buregg og få verpehøns ut av burene. Anima har blant annet bidratt til at dagligvarekjeden Bunnpris sluttet å selge buregg i sine butikker[16], og støttet andre bedrifter som Orkla til å gjøre et skifte vekk fra burhøns.[17] Ettersom Norge er på vei til å bli nærmest fri for buregg innen 2024, da Nortura utfaser burhøns[18], har fokuset gått over på andre områder.
  • Foie gras. Anima jobber for at bedrifter og restauranter skal slutte å selge tvangsfôret gåse- og andelever, også kjent som Foie gras, og for at produktet skal bli forbudt å importere og selge i Norge.[19] Organisasjonen hevder at flere restauranter, kokker, forbrukere og politikere har tatt avstand fra produktet som følge av Animas kampanjer.[20]
  • Kverning av hanekyllinger i eggindustrien. Anima mener at kverning av daggamle kyllinger er en grusom praksis som må ta slutt,[21][22] og dyrevernorganisasjonen jobber for å få til et nasjonalt forbud mot praksisen.[23]
  • Pels. Anima jobber for et importforbud av pels (det norske pelsforbudet fra 2025 gjelder kun produksjon), og oppfordrer både kjente personer og bedrifter til å droppe pels og ta avstand fra lidelsen i industrien.[24][25][26] Dette gjør det blant annet gjennom samarbeidet i Fur Free Retailers og Fur Free Alliance, der dyrevernorganisasjoner legger et globalt press på store internasjonale selskaper.

Plantebaserte kampanjer[rediger | rediger kilde]

I 2021 opprettet Anima en plantebasert avdeling som heter PlanteVekst.[27] PlanteVekst har ansvar for Anima sine plantebaserte kampanjer, og har flere kampanjer. En av kampanjene er Veganerutfordringen som startet opp i Norge i 2018, og er en norsk versjon av Veganuary.[28] Kampanjen har fokus på fordelene ved å spise mer plantebasert, både for helse og klima,[29]men også av hensyn til dyrene i kjøttindustrien.[30] PlanteVekst har en kampanje sammen med Greenpeace som heter Klimautfordringen. Målet med Klimautfordringen er å sette fokus på klima- og miljø fordelene ved et plantebasert kosthold.[31][32]

I juli 2021 gjennomførte PlanteVekst en rangering av ti kaffe- og bakerikjeder i Norge.[33] I rangeringen ble de norske kaffekjedene og bakerienes plantebaserte tilbudet vurdert; det ble undersøkt hvilke mat- og drikkevarer som ble tilbudt, kvaliteten på produktene ble vurdert, og hvordan de ulike virksomhetenes «plantebaserte utvikling». Kjeden Espresso House fikk førsteplass i rangeringen.

I forbindelse med stortingsvalget høsten 2021 utførte PlanteVekst en undersøkelse for å finne ut hvor mye de politiske kandidatene brant for den grønne saken, og hva de ulike kandidatene ønsket å gjøre for å fremme et mer plantebasert kosthold i Norge.[34]

I mars 2022 vurderte PlanteVekst 14 fastfood-kjeder for å finne ut hvem som hadde det beste utvalget av plantebasert mat og drikke.[35]

I september 2022 delte PlanteVekst og Oslo Vegetarfestival ut Planteprisen for første gang. Utdelingen fant sted på Future Foods-konferansen.[36][37] Vinnerne av Planteprisen 2022 ble Oslo kommune for Årets Initiativ, IKEA for Årets virksomhet, og Naturli for Årets produkt.[38][39][40]

Dyrevernkonferansen[rediger | rediger kilde]

Arrangementet Dyrevernkonferansen arrangeres årlig av Anima og Nettverk for dyrs frihet.[41][42] Målet med konferansen er å inspirere til dyrevern, og å skape en årlig arena og møteplass for de som er interessert i dyrevern og som ønsker å utvide sitt nettverk i dyrevernmiljøet.

Animal Charity Evaluators evalueringer[rediger | rediger kilde]

Anima International ble i 2019 kåret til «Top Charity» av interesseorganisasjonen Animal Charity Evaluators[43], og ble i 2020 kåret til «Standout Charity» av den samme interesseorganisasjonen.[44][45] Animal Charity Evaluators velger selv ut hvilke dyrevernsorganisasjoner ACE ønsker å evaluere, og samarbeider nært med de utvalgte organisasjonene mens evalueringen pågår. Ingen evalueringer blir publisert uten den evaluerte organisasjonens samtykke.[46]

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Open Wing Alliance kart
Kart som viser alle land Open Wing Alliance opererer i.

Anima leder den internasjonale alliansen Fur Free Alliance[47] og er en del av flere koalisjoner, blant annet Open Wing Alliance,[48] Fur Free Retailers,[49]Dolphinaria-Free Europe, Cruelty Free Europe[50], og Aquatic Animal Alliance for å fremme beskyttelsen av akvatiske dyr.[51] Organisasjonen er også del av et internasjonalt samarbeid for å hjelpe dyr i Asia, blant annet hunder fra hundekjøtt-festivalen Yulin i Kina.

Anima International[rediger | rediger kilde]

Anima International kart
Kart over land Anima International opererer i.

Anima International (AI) ble dannet i 2018 av ledere fra Danmark og Polen, og har som intensjon å avstedkomme endringer i dyrevelferd så raskt og effektivt som mulig og fremskynde fremgangen i land der dyrevern har historisk blitt neglisjert, som i Ukraina og Russland.[52]

Organisasjonen består av følgende ti nasjonale dyrevernorganisasjoner fra ti ulike land:[53]

  • Anima (Danmark)
  • Anima - Stopp dyremishandling (Norge)
  • Otwarte Klatki (Open Cages, Poland)
  • Open Cages (Storbritannia)
  • Nähtamatud Loomad (Invisible Animal, Estland)
  • Assiettes Végétales (Vegetable Plates, Frankrike)
  • Tušti Narvai (Empty Cages, Litauen)
  • Відкриті клітки (Open Cages, Ukraina)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ w2.brreg.no, besøkt 28. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b https://animainternational.org/about/mission-and-values; besøksdato: 28. mai 2021.
  3. ^ https://animainternational.org/; besøksdato: 28. mai 2021.
  4. ^ «History of Anima International - For a future free from animal suffering». animainternational.org (engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  5. ^ «Ny dyrevernorganisasjon vil redde burhøns». Nationen. 10. mars 2017. Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 22. september 2020. 
  6. ^ «Anima International named one of the most effective animal organisations in the world». animainternational.org (engelsk). Besøkt 15. mars 2021. 
  7. ^ Klausen, Jon-Fredrik Bækgaard (25. juni 2020). «Rema 1000 får dyrevelferdspris». Nationen. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 22. september 2020. 
  8. ^ «Chicken Watch». www.chickenwatch.org. Besøkt 10. mars 2021. 
  9. ^ «Chicken Welfare». www.joejuice.com (engelsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  10. ^ «Dyrevelferd». REMA 1000 (norsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  11. ^ Aasvang, Andrea Sofie (6. august 2020). «Kafékjede utfaser bruk av hurtigvoksende kylling». Nationen. Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 22. september 2020. 
  12. ^ Hagen, Lars Bilit. «Circle K kutter ut hurtigvoksende kylling». Nationen. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021. 
  13. ^ Halmøy, Aksel Hallan (11. august 2021). «Fjerner «turbokylling» fra hyllene». NRK. Besøkt 31. desember 2021. 
  14. ^ «Rema 1000 vil fjerne Norges mest brukte kylling fra butikkhyllene». Nationen. 10. desember 2020. Arkivert fra originalen 5. januar 2021. Besøkt 10. mars 2021. 
  15. ^ «Oppgjøret med turbokyllingen er mer enn PR». pluss.nettavisen.no (norsk). 17. september 2020. Besøkt 22. september 2020. 
  16. ^ «Bunnpris kutter ut buregg». Nationen. 14. mars 2017. Besøkt 22. september 2020. 
  17. ^ Sjuve, Christopher (4. september 2018). «Varsler overgang til frittgående høns - Nå: Orkla vil ha 100% burfrie egg innen to år». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. september 2020. 
  18. ^ Seljehaug, John Inge (10. september 2018). «Nortura føler seg presset bort fra buregg». www.hegnar.no (norsk). Besøkt 22. september 2020. 
  19. ^ «Hva er Foie Gras, og hvordan lages det?». Stopp Dyremishandling. Besøkt 29. april 2021. 
  20. ^ «Restauranter snur ryggen til Foie Gras». Stopp Dyremishandling. Besøkt 29. april 2021. 
  21. ^ «Debatt: – Tre millioner nyklekkede kyllinger går rett i kvernen. Dette problemet kan vi løse.». www.bt.no. Bergens Tidende. 28. februar 2021. Besøkt 10. mars 2021. 
  22. ^ NIKLAS FJELDBERG (24), kampanjeleder for Anima Stopp dyremishandling (21. desember 2020). «Kronikk: «25 under 25»: Slutt med massedrap av kyllinger!». www.vg.no. Besøkt 10. mars 2021. 
  23. ^ «Stopp kverning av nyklekte kyllinger». Stopp Dyremishandling. Besøkt 10. mars 2021. 
  24. ^ Lange, Fredrik Borchgrevink. «Dyrevernorganisasjon ber MGP-vinner TIX slutte å gå med pels». Nationen. Arkivert fra originalen 20. juli 2021. Besøkt 20. juli 2021. 
  25. ^ Hagen, Lars Bilit. «Canada Goose dropper pelskrage på jakkene sine – fortsetter med gåsedun». Nationen. Arkivert fra originalen 20. juli 2021. Besøkt 20. juli 2021. 
  26. ^ Bakken, Jenny Dahl. «Motegiganten Gucci slutter med pels». Nationen. Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 20. juli 2021. 
  27. ^ «PlanteVekst - Fremtiden er plantebasert». plantevekst.no. Besøkt 17. juni 2021. 
  28. ^ «Veganuary: Ni oppskrifter for deg som følger trenden». godt.no. 7. januar 2021. Besøkt 17. juni 2021. 
  29. ^ «Veganerutfordringen: 22 dager for å redde verden | Sykdomsportalen.no». 27. september 2019. Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 17. juni 2021. 
  30. ^ Sterri, Aksel Braanen (20. november 2018). «Veganer i tenkeboksen». NRK. Besøkt 17. juni 2021. 
  31. ^ «7 ting du må vite om århundrets rettssak – klimasøksmålet». Greenpeace Norge. Besøkt 17. juni 2021. 
  32. ^ «(+) Ni grunner til å spise mer plantebasert i 2022». www.horecanytt.no. 14. januar 2022. Besøkt 4. april 2022. 
  33. ^ «Rangering av kaffe- og bakerikjeder». 
  34. ^ «VALGUNDERSØKELSE: Her er de politikerne som vil gjøre mest for en plantebasert vekst i Norge». plantevekst.no. Besøkt 20. januar 2022. 
  35. ^ «Rangering av fastfood-kjeder». plantevekst.no. Besøkt 4. april 2022. 
  36. ^ «Planteprisen». Future Foods (norsk). Future Foods konferansen. Besøkt 31. januar 2023. 
  37. ^ «Future Foods». Future Foods (norsk). Future Foods konferansen. 2022. Besøkt 31. januar 2023. «Utdeling planteprisen | Prisutdeler: Wasim Zahid | Planteprisen deles ut til bedrifter som bidrar til plantebsert utvikling i Norge.» 
  38. ^ «(+) Fikk «Planteprisen 2022»». www.horecanytt.no. Horecanytt. 15. september 2022. Besøkt 31. januar 2023. ««Planteprisen» i 2022 for «Årets Initiativ» gikk til Oslo kommune, Ikea vant prisen for «Årets virksomhet», mens produktet Naturli ble «Årets produkt». Prisene ble delt ut på Future Foods-konferansen denne uka.» 
  39. ^ Redaksjonen (14. september 2022). «Oslo kommune tildelt Planteprisen for sin vegetarsatsing». Mat og Marked. Besøkt 31. januar 2023. 
  40. ^ Velle, Vegard (15. september 2022). «Oslo kommune vinner pris for sin vegetarsatsing». vartoslo.no. Besøkt 31. januar 2023. 
  41. ^ «Dyrevernkonferansen». www.facebook.com. Besøkt 18. november 2020. 
  42. ^ «Om oss». Nettverk for dyrs frihet. Besøkt 18. november 2020. 
  43. ^ «Anima International Review». Animal Charity Evaluators (engelsk). Besøkt 22. september 2020. 
  44. ^ «Announcing our 2020 Charity Recommendations». Animal Charity Evaluators (engelsk). 24. november 2020. Besøkt 15. mars 2021. 
  45. ^ «Anima International Review». Animal Charity Evaluators (engelsk). Besøkt 22. mai 2021. 
  46. ^ «We are Not a Watchdog Organization. Here is What That Means.». Animal Charity Evaluators (engelsk). 11. mars 2020. Besøkt 22. mai 2021. «Being evaluated by ACE requires significant participation from each charity. We do not simply write our reviews based on publicly available information. We also conduct interviews with each charity’s leadership; solicit information about each charity’s budget, activities, and strategy; and distribute a culture survey to each charity’s staff. Charities therefore need to have both the availability and desire to engage in our process in order for us to evaluate them. We acknowledge that information sourced from charities directly instead of third-party, independent sources is more likely to be biased. We found that the value we gain from charity participation is greater than the issue of obtaining potentially biased information.» 
  47. ^ «Fur Free Alliance - Working together towards a fur free world». Fur Free Alliance (engelsk). Besøkt 29. april 2021. 
  48. ^ «Open Wing Alliance». Open Wing Alliance. Besøkt 29. april 2021. 
  49. ^ «About us». Fur Free Retailer. Besøkt 15. mars 2021. 
  50. ^ «Associate Members | Cruelty Free Europe». crueltyfreeeurope.org. Arkivert fra originalen 6. mars 2021. Besøkt 17. mars 2021. 
  51. ^ https://aquaticanimalalliance.org/. 
  52. ^ «Anima International named one of the most effective animal organisations in the world». animainternational.org (engelsk). Besøkt 22. mai 2021. 
  53. ^ «Organisations of Anima International». animainternational.org (engelsk). Besøkt 22. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anima_-_Stopp_dyremishandling&oldid=23770334»