Effektiv altruisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Filosofen Derek Parfit foreleser om effektiv altruisme ved Harvard.

Effektiv altruisme er en sosial bevegelse og en undergren innen praktisk etikk[1] som benytter empiriske metoder og rasjonell tankegang for å finne de mest effektive måtene å forbedre verden på. Innen effektiv altruisme mener de fleste at å hjelpe andre når man har muligheten er etisk sett påkrevd. Det etiske grunnlaget for bevegelsen kommer fra utilitarismen og konsekvensetikken. Prinsippene ved effektiv altruisme tilsier at alle konsekvenser er relevante, og ved å estimere den samlede effekten kan man finne hvilke handlinger som gir størst positiv effekt.[2][3] Eksempler på handlinger som har stor netto positiv effekt er donasjoner til effektive bistandsorganisasjoner. Det er denne brede evidensbaserte tankegangen som skiller effektiv veldedighet fra tradisjonell veldedighet. Effektiv altruisme innebærer noen ganger handlinger som ikke uten videre er intuitive eller emosjonelt fremtredende. Filosofen og professoren Peter Singer ved Princeton University er en av de mer kjente tilhengere av effektiv altruisme og støttespillere til den sosiale bevegelsen.[1] Andre sentrale tilhengere av effektiv altruisme er filosofene Toby Ord og Will MacAskill,[4][5] som sammen grunnla Giving What We Can.[6]

I Norge finnes det studentgrupper ved NTNU og UiO som er en del av denne bevegelsen,[7] i tillegg til en norsk forening for medlemmer av Giving What We Can.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Effektiv altruisme skiller seg fra andre filantropiske retninger i vekten som blir lagt på å kvantitativt vurdere veldedige formål mot hverandre med mål om å optimalisere spesifikke moralske verdier. Denne tankegangen minner om Konsekvensialisme, som enkelte sentrale skikkelser i bevegelsen støtter.[8]

Kostnadseffektivitet[rediger | rediger kilde]

Kostnadseffektivisering anvendt i veldedighetssammenheng kommer til uttrykk i målet om å maksimisere mengden nytte eller lykke hver krone brukt totalt kaster av seg. For eksempel, kostnadseffektiviteten av helsetiltak kan måles i økt livskvalitet og lengde. Innen effektiv altruisme søker man altså å finne de gode formål som er aller mest effektive. I praksis er det store forskjeller på effektiviteten til forskjellige bistandsorganiasjoner.[9] Noen organisasjoner oppnår ikke sine mål i det hele tatt og kan tilogmed gjøre mer skade enn nytte.[10] Av de som faktisk oppnår noe, er det fortsatt betydelig forskjell i kostnadseffektiviteten.[11][12] Den australske filosofen Toby Ord har regnet ut at noen formål er hundretusen ganger mer effektive enn andre.[11]

Innen den tredje sektor er kostnadseffektivitet en relativt ubenyttet tankegang og lite utbredt, men det er et av økonomenes vanligste verktøy. Mange tilhengere av effektiv altruisme har bakgrunn i filosofi, økonomi eller matematikk og statistikk, alle er områder som benytter rasjonell og kvantitativ tankegang.[13]

Marginalverdi[rediger | rediger kilde]

En av de egenskapene veldedighetsevaluereren GiveWell legger stor vekt på for sine anbefalinger er å vurdere organisasjonenes evne til å bruke nye midler på en effektiv måte. Denne evnen blir omtalt som rom for økt kapital, eller «Room for more funding».[14] Dette er blant annet grunnen til at tilhengere av effektiv altruisme sjelden støtter vaksinekampanjer, til tross for at disse har vist seg veldig effektive.[15] Generelt anser effektive altruister at man bør basere sine donasjoner på marginalverdien som donasjonene vil utgjøre istedet før å basere seg på hva som tidligere har blitt oppnådd av veldedighetsorganisasjonen.[16][17]

Upartiskhet[rediger | rediger kilde]

Effektive altruister motsetter seg at visse liv er fundamentalt viktigere enn andre. En person i Norge er for eksempel like viktig som en person i et u-land. Eksempelvis skriver filosofen Peter Singer i Famine, Affluence, and Morality at det ikke utgjør en moralsk forskjell om man kan hjelpe barnet til naboen, eller et ukjent barn titusener av mil unna. Tidligere har praktiske hensyn stått i veien for at man faktisk kan gjøre en forskjell for verdens fattige, men nå er det veldig gjennomførbart:

Sitat It makes no difference whether the person I can help is a neighbour's child ten yards away from me or a Bengali whose name I shall never know, ten thousand miles away. […] The moral point of view requires us to look beyond the interests of our own society. Previously […], this may hardly have been feasible, but it is quite feasible now. From the moral point of view, the prevention of the starvation of millions of people outside our society must be considered at least as pressing as the upholding of property norms within our society. Sitat
Peter Singer[18]

I tillegg til å mene at alle mennesker har lik moralsk vekt har Singer også argumentert for at ikke-menneskelige dyrs interesser bør vektlegges med samme eller redusert moralsk vekt som lignende interesser hos mennesker, blant annet i Animal liberation.[19] Andre sentrale tenkere i bevegelsen, som Toby Ord og Nick Bostrom ved Future of Humanity Institute, anser også at selv kommende generasjoner har en moralsk verdi,[4][20] og fokuserer derfor på å forsøke å redusere risikoen for menneskehetens utryddelse.[21]

Kontrafaktisk tenkning[rediger | rediger kilde]

Effektive altruister hevder at kontrafaktisk tenkning er viktig for å bestemme hvilket tiltak eller hvilken handling som har størst positiv effekt.[16]

Ved første antakelse kan man lett tenke at den beste måten å hjelpe andre er med direkte metoder, som å jobbe for en ideell organisasjon.[22] Ettersom det er stor pågang på jobber i ideell sektor, slik at ideelle organisasjoner og sosialtjenester som oftest kan finne folk som er interessert i å jobbe for dem, sammenligner effektive altruister det gode de vil kunne gjøre i en slik organisasjon med hvor mye godt som den nest besta kandidaten hadde gjort om den hadde fått jobben i stedet. Med en slik kontrafaktisk tankegang blir den positive effekten man tilfører i konvensjonelle altruistiske yrker mindre enn den virker ved første øyekast.[23]

Dette resonnementet har ført til at mange effektive altruister ser på «Earning To Give» (å tjene for å gi) som den beste strategien for å utgjøre en størst mulig forskjell i verden. Strategien handler om å velge en høyt lønnet karriere med det eksplisitte målet å donere store deler av inntekten til effektive bistandstiltak. Grunnleggerne av organisasjonen 80 000 Hours, Benjamin Todd og William MacAskill, har argumentert for at marginalpåvirkningen som de potensielt uetiske handlingene man gjør i en slik karriere utgjør vil være små, ettersom handlingene ville ha blitt utført av noen andre uansett, mens de positive virkningene av donasjonene er store og sannsynligvis ikke kontrafaktiske.[16]

Sentrale organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt har effektiv altruisme-bevegelsen ingen sentral organisering, men især tre internasjonale organisasjoner kan sies å utgjøre senteret av bevegelsen i tillegg til nasjonale initiativ.

GiveWell[rediger | rediger kilde]

Mer om GiveWell

GiveWell er en organisasjon som analyserer veldedighetsorganisasjoner grunnlagt i 2007. De fokuserer på å identifisere de mest lovende områdene og tiltakene givere kan donere til. De fleste av deres anbefalinger har vært organisasjoner som arbeider innen global helsa og fattigdomsbekjempelse.[24] GiveWell er en del av effektiv altruisme-bevegelsen,[25] og og deres formål er å flytte midler fra givere til effektive tiltak.

I september 2011 startet GiveWell “GiveWell Labs” for å undersøke mer spekulative områder.[26] I august 2014 endret navnet de navnet på dette prosjektet til “Open Philantropy Project”. Open Philantropy Project er nå et samarbeid mellom GiveWell og Good Ventures, en filantropisk organisasjon startet av en av Facebooks grunnleggere Dustin Moskovitz og hans kone Cari Tuna.[27][28]

Giving What We Can[rediger | rediger kilde]

Mer om Giving What We Can

Giving What We Can (GWWC) er en gruppe av mennesker som er interessert i å maksimere hvor mye godt de kan gjøre i verden gjennom sine donasjoner. GWWC ble grunnlagt i 2009 av moralfilosofen Toby Ord og fokuserer på områder relatert til global fattigdom.[29] Selv om GWWC driver egne undersøkelser av bistandsorganisasjoner så baserer de seg mest på andra organisasjoner som GiveWell.[17] Medlemmer av organisasjonen har tatt «Giving What We Can»-løftet der de lover å donere minst 10% av sin nåværende og framtidige inntekt til de tiltakene de anser å være de mest effektive for å forbedre livene til andre.[30] Giving What We Can drives av veldedighetsorganisasjonen Centre for Effective Altruism. I Norge har organisasjonen en landsforening, Giving What We Can Norge, som er en medlemsrganisasjon for nordmenn som har tatt GWWC-løftet.

80 000 Hours[rediger | rediger kilde]

80 000 Hours er en organisasjon basert i Oxford som gjør forskning på karrierer med positiv påvirkning på verden og gir ut veiledning. Navnet kommer fra et overslag av antall timer man er forventet å bruke på sin karriere. Gruppen understreker at den positive effekten av karrieren bør måles gjennom mengden av godt som tillegges som følge av at man har den karrieren, snarere enn det gode som skjer direkte gjør gjennom arbeidet. 80 000 Hours legger både vekt på indirekte måter å hjelpe folk, som å tjene mye penger og donere bort en del av det, og mer direkte påvirkning som forskning innenfor spesifikke områder. 80.000 Hours drives av veldedighetsorganisasjonen Centre for Effective Altruism.

Effektiv altruisme i Norge[rediger | rediger kilde]

Studentorganisasjonen Altruisme NTNU ble grunnlagt 25. mars 2014,[31] som den første norske organisasjonen i bevegelsen.[32] Gruppen har omtrent 40 aktive medlemmer.[31] Året etter ble søsterorganisasjonen Effektiv Altruisme UiO grunnlagt.[33] De to organisasjonene opererer selvstendig. Medlemmer fra de to organisasjonene stiftet sammen Stiftelsen Effekt ved utgangen av 2015.[34] Stiftelsen jobber uavhengig av organisasjonene med å promotere og informere om sine anbefalte bistandsorganisasjoner,[35] i tillegg til å drifte en betalingsportal på gieffektivt.no.[36][37]

Høsten 2016 gikk norske medlemmer av Giving What We Can sammen og grunnla Giving What We Can Norge som en sosial gruppe for medlemmer i Norge.[38] Dette er den første internasjonale organisasjonen tilknyttet bevegelsen som får en norsk gren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://blog.ted.com/2013/03/01/effective-altruism-peter-singer-at-ted2013/
  2. ^ http://effective-altruism.com
  3. ^ http://www.thelifeyoucansave.org/ReadAboutUs/Organization.aspx
  4. ^ a b «About». Toby Ord. Besøkt 16. november 2016. 
  5. ^ «William MacAskill». William MacAskill. Besøkt 16. november 2016. 
  6. ^ https://www.givingwhatwecan.org/about-us/history/
  7. ^ «Hjemmesiden til Effektiv Altruisme». Besøkt 16.04.2015. 
  8. ^ Matthews, Dylan (24. april 2015). «You have $8 billion. You want to do as much good as possible. What do you do?». Vox. Besøkt 12. januar 2017. 
  9. ^ «Your dollar goes further when you fund the right program». GiveWell. 
  10. ^ «Giving 101: The basics». GiveWell. Besøkt 28. februar 2013. 
  11. ^ a b «Your dollar goes further overseas». GiveWell. Besøkt 28. februar 2013. 
  12. ^ Karnofsky, Holden. «Hunger here vs. hunger there». GiveWell. Besøkt 28. februar 2013. 
  13. ^ Singer, Peter. «The Why and How of Effective Altruism». TED. TED Conferences, LLC. Besøkt 17. juli 2013. 
  14. ^ «Room for More Funding | GiveWell». GiveWell. Besøkt 12. januar 2017. 
  15. ^ «EAs write about where they give - Effective Altruism Forum». effective-altruism.com (bokmål). Besøkt 18. januar 2017. 
  16. ^ a b c William MacAskill (2013). «Replaceability, Career Choice, and Making a Difference». Ethical Theory and Moral Practice. 
  17. ^ a b «Our Methodology». www.givingwhatwecan.org. Besøkt 18. januar 2017. 
  18. ^ Peter Singer (våren 1972). «Famine, Affluence, and Morality». Philosophy and Public Affairs. 
  19. ^ «What is the summary for Animal Liberation? | eNotes». eNotes. Besøkt 18. januar 2017. 
  20. ^ «Nick Bostrom's Home Page». www.nickbostrom.com. Besøkt 18. januar 2017. 
  21. ^ www.alz.consulting. «Future of Humanity Institute». The Future of Humanity Institute (en-GB). Besøkt 18. januar 2017. 
  22. ^ «10 helping professions education | Schools.com». Schools.com. Besøkt 12. januar 2017. 
  23. ^ «Just what is making a difference: counterfactuals and career choice - 80,000 Hours». 80,000 Hours (en-US). 30. januar 2012. Besøkt 12. januar 2017. 
  24. ^ Editor, Nico Pitney Senior; Post, The Huffington (26. mars 2015). «That Time A Hedge Funder Quit His Job And Then Raised $60 Million For Charity». The Huffington Post. Besøkt 18. januar 2017. 
  25. ^ Holden (13. august 2013). «Effective altruism». The GiveWell Blog. Besøkt 18. januar 2017. 
  26. ^ Holden (8. september 2011). «Announcing GiveWell Labs». The GiveWell Blog. Besøkt 18. januar 2017. 
  27. ^ Holden (28. juni 2012). «GiveWell and Good Ventures». The GiveWell Blog. Besøkt 18. januar 2017. 
  28. ^ Holden (20. august 2014). «Open Philanthropy Project (formerly GiveWell Labs)». The GiveWell Blog. Besøkt 18. januar 2017. 
  29. ^ Espinoza, Javier (28. november 2011). «Small Sacrifice, Big Return». Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Besøkt 18. januar 2017. 
  30. ^ «The Giving What We Can Pledge». www.givingwhatwecan.org. Besøkt 18. januar 2017. 
  31. ^ a b «EA NTNU». Effektiv Altruisme. Besøkt 16. november 2016. 
  32. ^ «Effektiv altruisme: De lover å gi 10 prosent av lønnen sin resten av livet». Aftenposten. Besøkt 18. januar 2017. 
  33. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no (norsk). Besøkt 18. januar 2017. 
  34. ^ «Om effekt». Stiftelsen Effekt. Besøkt 16. november 2016. 
  35. ^ «Anbefalte organisasjoner». Gi Effektivt!. Besøkt 16. november 2016. 
  36. ^ «Forside». Gi Effektivt!. Besøkt 16. november 2016. 
  37. ^ «Forside». Stiftelsen Effekt. Besøkt 16. november 2016. 
  38. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no (norsk). Besøkt 18. januar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]