Andrew Breitbart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrew Breitbart
Født1. feb. 1969[1][2]Rediger på Wikidata
Los Angeles[3]
Død1. mars 2012[4][1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
Los Angeles[3]
BeskjeftigelseJournalist, forlegger, redaktør, konspirasjonsteoretiker (Kulturmarxisme) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTulane University
Brentwood School
Tulane University School of Liberal Arts
EktefelleSusannah Bean (1997–2012)
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtHillside Memorial Park
Andrew Breitbart på Commons

Andrew James Breitbart[a] (1969–2012) var en amerikansk konservativ utgiver,[5] kommentator for Washington Times, journalist, forfatter,[6] tv- og radiopersonlighet[7][8][9] for ulike nyhetsprogrammer og han fungerte som redaktør for Drudge Report-nettstedet.[10] Han var researcher for Arianna Huffington, og han var til stede da hennes nettsted Huffington Post ble lansert.[11]

Breitbart eide Breitbart.com, et nyhetsnettsted. Han spilte sentrale roller i Anthony Weiner-skandalen, oppsigelsen av Shirley Sherrod og ACORN 2009 video-kontroversen. Kommentatorer som Nick Schauer og Conor Friedersdorf har kreditert Breitbart for å endre hvordan folk skrev om politikk.[12][13]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Breitbart ble født i Los Angeles, California 1. februar 1969.[14] Han ble adoptert av Gerald og Arlene Breitbart, henholdsvis en restauranteier og banker, og vokste opp i Hollywood, California. Han ble oppdratt jødiske, hans mor hadde konvertert til jødedommen ved å gifte seg med hans adoptivfar.[15][16] Han gjennomførte en bar mitzvah.[17] Han sa at hans fødselsattest indikerte at hans biologiske far var en visesanger.

I videregående skole jobbet Breitbart som pizzabud-sjåfør; han leverte noen ganger til kjendiser som Judge Reinhold.[18] Han fikk en B. A. i amerikanske studier fra Tulane University i 1991, og ble uteksaminert med «ingen følelse av [hans] fremtid overhodet.»[19] Hans tidlige jobber inkluderte en periode på kabelkanalen E! Entertainment Television, han arbeidet for selskapets online magazine, og noe tid i filmproduksjon.[16]

Tidligere var han politisk til venstre, men Breitbart endret sitt politiske syn etter å ha opplevet en «åpenbaring» mens han så på høringer for høyesterettsdommer Clarence Thomas i 1991, som var anklaget for seksuell trakassering. Breitbart beskrev seg senere seg selv som «en Reagan konservativ» med libertariansk-sympati.[5]

Å lytte til radioverter som Rush Limbaugh hjalp Breitbart til å avgrense sin politiske og filosofiske posisjoner, tenne interesse i å lære at han hadde undertrykt, som et resultat av hans avsmak for «nihilistisk beundring av døde kritiske teoretikere»[20] som hadde dominert hans studier ved Tulane. I denne epoken leste også Breitbart Camille Paglias bok Sexual Personae (1990), en massiv kartlegging av Vestlig kunst, litteratur og kultur fra oldtidens Egypt til det 20. århundre, som han skrev, «fikk meg til å innse hvor lite jeg egentlig hadde lært på universitetet.» [20]

Breitbart var gift med Susannah Bean, datter av skuespiller Orson Bean og stedatter av skuespiller Alley Mills, og hadde fire barn.[11][21]

Offentlige liv[rediger | rediger kilde]

Forfatterskapet, forskning og rapportering[rediger | rediger kilde]

Breitbart har blitt hyllet for sin rolle i «utviklingen av banebrytende nettsteder» blant annet Huffington Post og Drudge Report, og mer nylig  «Store» nettsteder. Journalister som Nick Schauer og Conor Friedersdorf har kreditert Breitbart med å bringe nye stemmer til debatter om politikk og kultur. Breitbart fortalte Grunn i 2004, som etter å ha følt seg ignoret av eksisterende nyhetsformidlere, «Vi bestemte oss for å gå ut og lage vår medier.» Breitbart.com er beskrevet som «en serie av gjør-det-selv demonstrasjonsprosjekter» og «samtalegroper». Breitbart.com-nettsteder har blitt både kritisert og rost for sin rolle i ulike politiske saker.[13][22] Breitbart har blitt anerkjent for å vedta en inkluderende holdning med hensyn til LHBT-deltagelse i den konservative bevegelsen. Han har også blitt kreditert med å bidra til å avspore konspirasjonsteorier om Barack Obamas statsborgerskap.[13]

I 1995 så Breitbart Drudge Report og ble så imponert at han sendte en e-post Matt Drudge. Breitbart sa, «jeg trodde at det han gjorde var desidert den kuleste tingen på Internett. Og jeg synes fremdeles det.»[11] Breitbart har beskrevet seg selv som «Matt Drudges bitch»[23]. Senere introduserte Drudge ham til Arianna Huffington (når hun fortsatt var republikansk)[16] og Breitbart bistod senere i etableringen av Huffington Post.[24]

Breitbart skrev en ukentlig spalte for the Washington Times, som også dukket opp på Real Clear Politics. Breitbart co-skrev også boken Hollywood, Avbrutt: Galskap Chic i Babylon med Mark Ebner, en bok som er svært kritisk til amerikansk kjendiskultur.[25] 19. januar 2011 sluttet Breibart seg til den konservative homofile rettighets-gruppen GOProuds Advisory Council.[26]

I april 2011 utgav Grand Central Publisering Breitbarts bok, Rettferdig Harme: Unnskyld Meg Mens jeg Redde Verden (''Righteous Indignation: Excuse Me While I Save the World''), der han diskuterte sin egen politiske utviklingen og han tok i fremveksten av nye medier, særlig Drudge Report og Huffington Post.

I juni 2011 avslørte Breitbarts nettsider historien at kongressmedlem Anthony Weiner sendte kvinner avslørende bilder av seg selv.[27]

Breitbart.com[rediger | rediger kilde]

Breitbart lanserte sitt første nettsted som en nyhetsside, som Drudge Rapporter og andre nettsteder ofte linket til. Det har tråd historier fra Associated Press, Reuters, Agence France-Presse, Fox News, PR Newswire, og AMERIKANSKE Newswire, samt direkte lenker til en rekke av store internasjonale aviser. Sine politiske synspunkt så vel som dens publikum går til høyre i det AMERIKANSKE politiske spektrum.[28] I 2007, Breitbart lansert en videoblogg, Breitbart.tv.[29] I 2011 ble Breitbart og hans forretningspartner Larry O ' Connor saksøkt for ærekrenkelse av Shirley Sherrod som hadde fått sparken etter Breitbart hadde lagt ut en video av en tale holdt av Sherrod. Videoen hadde vært selektivt redigert og den antydet at hun hadde diskriminert en hvit bonde med vilje, mens den uredigerte videoen det i virkeligheten fortalte historien om hvordan hun hadde bidratt til at bonden.[30] I juli 2015 ble det rapportert at Sherrod og Breitbart hadde nådd et foreløpig forlik.[31]

Kommentarer[rediger | rediger kilde]

I 2009 dukket Breitbart opp som en kommentator på Real Time with Bill Maher og Dennis Miller.[32] I 2004 var han gjestekommentator på Fox News Channels morgenshow og dukket ofte opp som gjestepaneldeltager på Fox News' senkveld-program, Red Eye w/ Greg Gutfeld. Breitbart dukket også opp som en kommentator i 2004-dokumentaren Michael Moore Hates America.[33]

22. oktober 2009 dukket Breitbart opp i C-SPAN-programet Washington Journal. Han gav sine meninger om mainstream-mediene, Hollywood og Obama-administrasjonen og hans politiske synspunkter, og hadde opphetede debatter med flere innringere.[5]

I timene umiddelbart etter Senator Ted Kennedys død, kalte Breitbart Kennedy en «skurk», en «duplicitous bastard», en «drittsekk»[34] og «en haug av menneskelige ekskrementer.»[35][36]

I februar 2010 fikk Breitbart Reed Irvine Accuracy in Media-tildelingen i løpet av Conservative Political Action Conference i Washington, D.C. [37]

Død[rediger | rediger kilde]

Om morgenen den 1. mars 2012 kollapset Breitbart mens han gikk i Brentwood. Han ble kjørt til Ronald Reagan UCLA Medical Center, der han døde.[38] Han var 43 år gammel. En obduksjon av Los Angeles County Coroner's Office viste at han hadde kardiomyopati og døde av hjertesvikt.[39] konspirasjonsteorier oppstod om hans død,[40][41][42] men den toksikologiske rapporten viste at «Ingen reseptbelagte eller illegale rusmidler ble oppdaget. Blodalkoholen var .04 %. Ingen betydelige traumer var til stede og det var ikke mistanke om stygt spill.»[39] Bill Whittle, en personlig venn av Breitbart hadde sagt at Breitbart hadde et «alvorlig hjerteinfarkt» bare måneder før sin død.[43]

I erindringener hyllet de republikanske presidentkandidatene Rick Santorum, Mitt Romney og Newt Gingrich Breitbart.[44] Santorum kalt Breitbarts død «et stort tap» som sterkt påvirket ham.[44][45] Romney hyllet Breitbart som en «fryktløs konservativ», mens Gingrich husket ham som «den mest innovative pioner som konservative aktivist i sosiale medier i Amerika».[44]

Forfattede bøker[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ /ˈbraɪtbɑːrt/

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID andrewjbreitbarta[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Andrew James Breitbart, Find a Grave-ID 86040288, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Andrew Breitbart probably died of heart attack, family says», besøkt 4. juli 2012[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Andrew Breitbart, Breitbart.com Publisher Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine. C-SPAN, October 22, 2009.
  6. ^ Chideya, Farai.
  7. ^ «Angry Alec Baldwin». The Sean Hannity Show. Arkivert fra originalen 18. august 2012. Besøkt 15. august 2012. 
  8. ^ «Andrew Breitbart Reveals Weiner Photo». The Colbert Report. Besøkt 15. august 2012. 
  9. ^ «Michael Eric Dyson RIPS Andrew Breitbart On Bill Maher Show». Dime Wars. Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 15. august 2012. 
  10. ^ Ng, Christina. «Publisher and Author Andrew Breitbart Dead». ABC News. Besøkt 15. august 2012. 
  11. ^ a b c «Breitbart.com has Drudge to thank for its success». Cnet news. november 2005. Besøkt 29. juli 2009. 
  12. ^ Gillespie, Nick (2. mars 2012). «How Andrew Breitbart changed the news». CNN. 
  13. ^ a b c Friedersdorf, Connor (8. mars 2012). «Andrew Breitbart's Legacy: Credit and Blame Where It's Due». Politics. Atlantic Media. Besøkt 13. januar 2015. 
  14. ^ Peters, Jeremy W. (1. mars 2012). «Andrew Breitbart, Conservative Blogger, Dies at 43». nytimes.com. The New York Times. Besøkt 27. juli 2014. 
  15. ^ «Big Breitbart: Andrew Breitbart is messing with you. – By Christopher Beam – Slate Magazine». slate.com. Arkivert fra originalen 22. mars 2010. Besøkt 17. mars 2010. 
  16. ^ a b c Taranto, James (16. oktober 2009). «The Weekend Interview With Andrew Breitbart: Taking On the 'Democrat-Media Complex' – WSJ.com». The Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 20. oktober 2009. Besøkt 18. oktober 2009. 
  17. ^ Lowenfeld, Jonah (1. mars 2012). «Andrew Breitbart, Republican Jewish media mogul, is dead at 43». Jewish Journal. 
  18. ^ Righteous Indignation, page 17
  19. ^ McCain, Robert Stacy (29. mai 2007). «'News addict' gets his fix». The Washington Times. Besøkt 27. juli 2009. 
  20. ^ a b Righteous Indignation, p. 36
  21. ^ Orson Bean (november 2005). «Sgt. Curtis Massey Was 41». Cnet news. Arkivert fra originalen 4. mars 2012. Besøkt 29. juli 2009. 
  22. ^ Gillespie, Nick (2. mars 2012). «How Andrew Breitbart changed the news». CNN. Besøkt 4. januar 2015. 
  23. ^ «Lists: What's Your Source for That? Where Andrew Breitbart gets his information.». ReasonOnline.com. Arkivert fra originalen 19. september 2008. Besøkt 1. oktober 2008. 
  24. ^ «How Andrew Breitbart Helped Launch Huffington Post». Buzzfeed. Besøkt 24. april 2013. 
  25. ^ «Wiley: Hollywood, Interrupted: Insanity Chic in Babylon – The Case Against Celebrity – Andrew Breitbart, Mark Ebner». wiley.com. Arkivert fra originalen 5. juli 2009. 
  26. ^ «Conservative Media Mogul Andrew Breitbart to Join GOProud's Advisory Council». Goproud.org. 21. januar 2011. Arkivert fra originalen 3. august 2011. Besøkt 20. september 2011. 
  27. ^ Daly, Corbett D. "Conservative website posts private pictures of Anthony Weiner."
  28. ^ «Where Breitbart's Audience Fits on the Political Spectrum – Pew Research Center's Journalism Project». Pew Research Center's Journalism Project. 21. oktober 2014. 
  29. ^ Owen, Rob.
  30. ^ Zeleny, Jeff; Sarah Wheaton (13. februar 2011). «At Gathering, Ron Paul Is No. 1 for 2012». The New York Times. s. A21. Besøkt 14. februar 2011. 
  31. ^ Gerstein, Josh (1. juli 2015). «Breitbart, Sherrod near libel settlement». Politico. Besøkt 18. august 2015. 
  32. ^ «BREITBART: ‘My Real Time With Bill Maher’». Washington Times. 16. mars 2009. Besøkt 6. januar 2016. 
  33. ^ «National Review Online». nationalreview.com. Besøkt 2. november 2009. 
  34. ^ «Not all Kennedy critics hold fire». Arkivert fra originalen 27. august 2009. Besøkt 26. august 2009. 
  35. ^ "Compromise: what Pennsylvania lawmakers could learn from Ted Kennedy" (editorial), The Patriot-News (Pennsylvania), August 28, 2009.
  36. ^ «Opinion: Ted Kennedy, the liberal adversary to the conservative movement». digitaljournal.com. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 24. september 2009. 
  37. ^ «Max Blumenthal confronted by Andrew Breitbart and Larry O'Connor/Stage right at CPAC 10». YouTube. 20. februar 2010. Besøkt 1. mars 2012. 
  38. ^ Ng, Christina (1. mars 2012). «Publisher and Author Andrew Breitbart Dead». 
  39. ^ a b Breitbart.com (20. april 2012). «Coroner: Breitbart Died of Heart Failure». 
  40. ^ Stableford, Dylan (2. mars 2012). «Andrew Breitbart death sparks conspiracy theories». Yahoo! News. 
  41. ^ Epstein, Emily Anne (2. mai 2012). «Conspiracy theorists cry foul after right-wing journalist Andrew Breitbart's 'coroner' dies of arsenic poisoning». Daily Mail. 
  42. ^ Lenz, Lyz (1. mars 2012). «Andrew Breitbart's Death Inspires Obama Conspiracy Theories». Huffington Post/TruTV. 
  43. ^ IN MEMORIAM, ANDREW BREITBART: PJTV Remembers a True Patriot and Friend. PJ Media. Hendelsen inntreffer 1:48. Besøkt 24. april 2012. 
  44. ^ a b c Beth Fouhey; Philip Elliott (6. mars 2012). «Limbaugh and the GOP: The media stars and politics». Associated Press. Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 6. mars 2012. 
  45. ^ CBS News. 1. mars 2012. Arkivert fra originalen 27. desember 2018. Besøkt 16. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andrew_Breitbart&oldid=24258016»