Clarence Thomas
Clarence Thomas | |||
---|---|---|---|
Født | 23. juni 1948[1][2]![]() Pin Point ![]() | ||
Beskjeftigelse | Dommer, advokat, politiker![]() |
||
Embete | |||
Akademisk grad | Candidatus juris![]() |
||
Utdannet ved | Conception Abbey, College of the Holy Cross, Yale Law School, St. Pius X Catholic High School, Saint Louis University School of Law![]() |
||
Ektefelle | Virginia Lamp Thomas (1987–) | ||
Parti | Det republikanske parti![]() |
||
Nasjonalitet | USA![]() |
||
Medlem av | Alpha Sigma Nu![]() |
||
Utmerkelser | Francis Boyer-prisen (2001) Doublespeak Award (1998) California Hall of Fame (1992)[3] | ||
Signatur | |||
Clarence Thomas (født 23. juni 1948 i Pin Point i Georgia i USA) er en amerikansk jurist som i 1991 ble dommer ved amerikansk høyesterett. Han er den eneste afroamerikanske mannen ved domstolen, og regnes som den mest konservative av de ni høyesterettsdommerne.
Han ble nominert av president George H.W. Bush da Thurgood Marshall trakk seg i 1991. Under nominasjonsprosessen ble han beskyldt for seksuell trakassering av Anita Hill mens de begge jobbet i utdanningsdepartementet. Thomas nektet for dette, og ble godkjent av USAs senat med 52 stemmer mot 48 - den minste marginen på over hundre år.[4] Høringen i senatet ble ledet av Joe Biden.[5]
Thomas har blitt kjent for sin stillhet under offentlige høringer, hvor dommerne har mulighet til å stille spørsmål til de forskjellige advokatene.[6] 29. februar 2016 stilte han flere spørsmål i en sak om våpenrettigheter[7] Hans juridiske tenkning regnes som å tilhøre skolesetningen originalisme.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020072, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61w3pfb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anita Hill vs. Clarence Thomas: The Backstory. CBS News
- ^ Financial Times, 9. november 2020.
- ^ Jeffrey Toobin (21. februar 2014): Clarence Thomas’s Disgraceful Silence. The New Yorker
- ^ Adam Liptak (29. februar 2016): Clarence Thomas Breaks 10 Years of Silence at Supreme Court. The New York Times