Alta-konflikten
(Omdirigert fra Alta-aksjonen)

Demonstranter fra Folkeaksjonen mot Altautbyggingen i Stilla i Alta. Altautbyggingen var omstridt fra planene kom i 1968. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla arbeidet med anleggsveien. På det meste var det over 800 demonstranter. I januar 1981 forhindret politiet ca. 500 demonstranter og veiarbeidet tok til.
Alta-konflikten var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. En av konsekvensene var at deler av bygda Masi samt dens kirke ville bli lagt under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterk redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.
Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Tilhengerknapp for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra Helleristningene i Alta.
En av lenkene fra Nullpunktet i Stilla, som nå befinner på «Elvereddernes skiferbauta» i Gargia. De ble fjernet av politiet med vinkelsliper.
- Foreløpige planer for utbygging, lages i 1968.[1]
- Organisasjonen Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi dannes 15. august 1970.[2]
- NVE kunngjør plan i oktober 1970.[3]
- Masi ble varig verna i 1973, og ble dermed ikke neddemmet.[4]
- Konsesjonssøknad leveres i 1974.[5]
- Organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget stiftes 12. juli 1978.
- På et møte i Alta, 16. januar 1979, varsles det om framtidig sivil ulydighet.[6]
- Over 6000 personer besøker Detsika-leiren, sommeren 1979.[7]
- Anleggsarbeide igangsettes i Stilla, og anleggsveien blokkeres 5. juli 1979.[6]
- 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter.[6] Arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter, 17. september 1979.
- Sultestreik foran Stortinget, 8.–15. oktober 1979.
- «Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding», sa statsminister Odvar Nordli, den 15. oktober 1979.[6]
- Stilla-leiren etableres, og Detsika-leiren (som var både en kulturmønstring og politisk verksted[8]) legges ned.[9]
- Stilla-leiren fjernes av 600 politifolk (nyttår 1981).[6]
- Ca. 800 demonstranter arresteres 14. januar 1981.[6]
- Sultestreiken i Oslo og Stockholm, begynnes av Ante Gaup samtidig som en leir i Gargia ryddes av politi, 21. januar 1981.[10]
- Anleggsarbeide gjenopptas ved Tverrelva 5. oktober 1981.[6]
- «Siste» aksjon 8. desember 1981.[6]
- Bro over Tverrelva blir forsøkt sprengt med én dynamittgubbe og flere (lys-)granater, av Niillas Aslaksen Somby, John-Reier Martinsen og en uidentifisert tredjeperson, 19. mars 1982.[11]
- Alta-kraftverket settes i drift i mai 1987.
Minnesmerke[rediger | rediger kilde]
Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».[12]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alta - kraftkampen som utfordret statens makt av Lars Martin Hjorthol[13]
- Stormen om Stilla
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187
- ^ *Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16
- ^ «Alta-saken – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. mai 2017.
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
- ^ a b c d e f g h 25 år siden Alta-konflikten, Naurvernforbundet
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160
- ^ Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174
- ^ «Ville bruke soldater i Alta-aksjon», Aftenposten 17. april 2006
Film[rediger | rediger kilde]
- La elva leve! (dokumentarfilm fra 1980)