Allen Welsh Dulles
| Allen Welsh Dulles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. apr. 1893[1][2][3][4] Watertown | ||
| Død | 29. jan. 1969[1][5][2][3] (75 år) Georgetown | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, diplomat, politiker, etterretningsoffiser |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Princeton University, George Washington University, Phillips Exeter Academy |
||
| Ektefelle | Clover Todd Dulles |
||
| Far | Allen Macy Dulles |
||
| Mor | Edith Foster |
||
| Søsken | John Foster Dulles |
||
| Barn | Allen Macy Dulles |
||
| Parti | Det demokratiske parti, Det republikanske parti |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Gravlagt | Green Mount Cemetery |
||
| Utmerkelser | Sankt-Georgs-Medaille |
||
Allen Welsh Dulles (født 23. april 1893 i Watertown i New York i USA, død 29. januar 1969 i Washington D.C.) var en amerikansk jurist og etterretningssjef. Mellom 1953 og 1961 var han sjef for CIA. I 1963 var han med i Warrenkommisjonen som hadde til oppdrag å utrede mordet på John F. Kennedy.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dulles kom fra en diplomatfamilie.
Diplomat[rediger | rediger kilde]
Etter sine studier virket han allerede fra 1916 for USA i den amerikanske ambassade i Wien og senere i Bern.
Etter første verdenskrig (1914-1918) arbeidet han først sammen med sin bror John Foster Dulles som rådgiver for deres onkel Robert Lansing som i egenskap av amerikansk utenrikspolitiker deltok i forhandlingene som munnet ut i Versaillestraktaten. I diplomatkretser der sirkulerte Sions vises protokoller, nettopp introdusert for de diplomatiske miljøer. Dulles klarte i 1921 i sin tid ved ambassaden i Konstantinopel sammen med journalisten Philip Graves, å avsløre dokumentet som en forfalskning.
I 1926 avslo han å bli utnevnt til amerikansk ambassadør i Beijing og gikk ut av den diplomatiske tjeneste.
Jurist[rediger | rediger kilde]
Dulles engasjerte seg sammen med broren John Foster Dulles som advokat i selskapet Sullivan & Cromwell, som spesialiserte seg på utenlandsforretninger, og som ikke bare assisterte sine klienter med juridisk arbeid, men også bedrev lobby-arbeid og til tider Public Relations-iscenesettelser. For å øke interessen for å investere såkalte i Heidelberg-bonds og dermed gjenoppbyggingen i Tyskland, inspirerte man til en mer tyskvennlig stemning med å gå oppsatt tyske operetter i USA.[trenger referanse] Sullivan & Cromwell representerte både amerikanske så vel som tyske og andre europeiske selskaper. Blant dem var Rockefeller-familiens Chase Bank, Ford, ITT, SKF, I.G. Farben, Belgische Nationalbank, byggerne av Panamakanalen, og United Fruit Company som kontrollerte mellomamerikansk landbruk.
Sullivan & Cromwell var også i det skjulte selv eier av i mange selskaper, og bedrev politisk lobbyvirksomhet. John Foster Dulles ble etterhvert direktør for Sullivan & Cromwell, og fungerte som amerikansk generalrepresentant i datidens største kjemikonsern i hele verden, I.G. Farben.
Allen Dulles, som mellom verdenskrigene gjorde forretninger med den tyske riksbanksjefen Hjalmar Schacht, representerte i 1936 også Prescott Bush i hans forretninger med Det tyske rike. Dulles hadde etter et besøk i Tyskland i 1933 vendt tilbake med manglende begeistring for Adolf Hitler. Men som forretningsadvokat engasjerte han seg for tyske interesser. Brødrene Dulles gikk i offentligheten inn for at USA ikke skulle gå inn i krigen, frem til angrepet på Pearl Harbor gjorde at et slikt standpunkt ikke lenger kunne være aktuelt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Allen W. Dulles, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Allen-W-Dulles, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Allen W. Dulles, Munzinger IBA 00000003803, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 18727[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Allen Dulles, GeneaStar person-ID dullesa[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dulles, Allen Welsh (07 April 1893–29 January 1969), author and third director of the Central Intelligence Agency (1953-1961), besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
