Alfons Nossol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfons Nossol
Født8. aug. 1932[1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
Brożec
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1957–), skribent, katolsk biskop (1977–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Opole (1977–2009)
  • katolsk erkebiskop (1999–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradScientific professorship degree (1982) (arbeidsområde: teologi)[3]
Utdannet vedKatolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II. Wydział Teologii
NasjonalitetPolen
Utmerkelser
12 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009)
Zasłużony Kulturze Gloria Artis
Schlesierschild
Nagroda im. Księdza Idziego Radziszewskiego (1994)
Klaus-Hemmerle-prisen (2010)
Deutscher Nationalpreis (2010)
Medal świętego Jerzego
Winfried-prisen (2014)
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Æresdoktor ved Univerzita Palackého v Olomouci
Order Ecce Homo
Eugen-Kogon-Preis (2016)
Alfons Nossol på Commons
Bispedømmet Opole i Polen.
Góra Św. Anny, St. Annaberg.
Biskop Nossol, 2016.

Alfons Nossol (født 8. august 1932 i Broschütz i Landkreis Neustadt OS i Schlesien i Tyskland) er en slesisk katolsk teolog og biskop emeritus av Opole. Han har polsk og tysk statsborgerskap.

Erkebiskop Nossol var ved sin fratreden Polens lengstsittende bispedømmebiskop med 32 år i embetet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alfons Nossol, sønn av en bondefamilie, vokste opp i Øvre Schlesien, i det som da var tyske Oppeln, og gikk på en tysk barneskole. Etter slutten av Andre verdenskrig gikk han på polske skoler og, etter endt gymnasium gikk han inn på presteseminaret i Nysa (Neisse).

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 23. juni 1957 ble han ordinert til prest av biskop Franciszek Jop i Opole. Deretter studerte han ved Det katolske universitet i Lublin og tok doktorgraden i 1962 med avhandlingen Nauka Jana Hessena o augustyńskiej teorii poznania Boga. Fra 1961 underviste han ved presteseminaret i Nysa og i 1977 ble han utnevnt til adjunkt ved det katolske universitet i Lublin. Alfons Nossol habiliterte med en avhandling om Karl Barths kristologi og dens innflytelse på samtidens katolske kristologi. I 1982 ble han utnevnt til førsteamanuensis, i 1988 universitetsprofessor for dogmatikk ved KUL, senere også professor og storkansler ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Opole. Han hadde flere gjesteprofessorater, blant annet ett ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz i 1977.

Biskop av Opole[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til biskop av bispedømmet Opole den 25. juni 1977. Han ble bispeviet den 17. august 1977 av erkebiskopen av Warszawa, kardinal Stefan Wyszynski; medkonsekratorer var erkebiskopen av Wroclaw og senere kardinal Henryk Roman Gulbinowicz, og hjelpebiskopen i Opole, Antoni Adamiuk.

Alfons Nossol har vært ansett som en brobygger mellom Polen og Tyskland og en formidler mellom de to lands katolske kirker i flere tiår. I 1980 gjorde Nossol det mulig for daværende biskop av Augsburg, Josef Stimpfle, å holde den første tyske preken siden andre verdenskrig i St. Annaberg (Góra Świętej Anny) i Øvre Slesien. I juni 1989, til tross for polske forbehold, feiret han selv en tyskspråklig gudstjeneste der, og introduserte slike gudstjenester i sitt bispedømme. I november 1989, på initiativ av Nossol, deltok den vesttyske kansler Helmut Kohl og den polske statsminister Tadeusz Mazowiecki i en forsoningsgudstjeneste i Krzyżowa (Kreisau), feiret av biskop Nossol. Den sivile motstand mot Adolf Hitler, en krets rundt Helmuth James Graf von Moltke hadde møttes der flere ganger (Kreisauer Kreis).

Den 21. juni 1983 feiret Nossol hellig messe på Annaberg med pave Johannes Paul II, med en skare på én million troende.

Han var medlem av Det pavelige råd for fremme av kristen enhet og medlem av Den pavelige kommisjon for den teologisk dialog mellom den katolske og ortodokse kirke, og mellom den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund. Han var president for Bispekonferansens komité for økumenikk. Nossol var grunnlegger og samtidig direktør for det første økumeniske institutt grunnlagt i Polen, i Opole.[4]

Opole skylder ham sitt universitet. Først grunnla Nossol en filial av det katolske universitet i Lublin uten samtykke fra myndighetene, og etter sammenslåing med det pedagogiske universitet ble det Universitetet i Opole.

Den 12. november 1999 tildelte pave Johannes Paul II ham tittelen erkebiskop ad personam for hans store tjenester.

14. august 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede fratreden, og utnevnte Andrzej Czaja til Nossols etterfølger som biskop av Opole.

Erkebiskop Nossol var Polens lengstsittende bispedømmebiskop med 32 år i embetet.

24. juni 2010 ble han tildelt den tyske nasjonalpris sammen med grunnleggeren av det tyske Polen-instituttet, Karl Dedecius. I begrunnelsen heter det at Nossol «legemliggjør med sitt livsverk den tysk-polske forsoningsoppgave, integrering av minoriteter, som er eksemplarisk for sameksistens i Europa, den katolske kirke i Polen arbeide med å støtte frihetsbevegelsen, religionenes økumenikk.»[5]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020426, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Polish Science, Polish scientist ID (deprecated) 10407, besøkt 7. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Franz-Josef Sehr. Professor aus Polen seit Jahrzehnten jährlich in Beselich. Limburg-Weilburg: Der Kreisausschuss des Landkreises Limburg-Weilburg. s. 223–228. 
  5. ^ Geehrt werden deutsch-polnische „Brückenbauer“ (Pressemitteilung der Deutschen Nationalstiftung av 24. mars 2010; PDF, 85 kB)
  6. ^ catholic-hierarchy.org nossol, lest 17. april 2023


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alfons_Nossol&oldid=24218904»