Aleksander Kazimierz Bereśniewicz
| Aleksander Kazimierz Bereśniewicz | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 16. juni 1823[1] Švelniai | ||
| Død | 4. juni 1902[1] (78 år) Włocławek[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1847–), diakon (1845–), katolsk biskop (1859–) | ||
| Embete |
| ||
Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (født 16. juni 1823 i Švelniai nær Rosieny i litauisktalende deler av Guvernementet Vilna i Tsarrussland, død 4. juni 1902 i Włocławek) var litausk-polsk katolsk prelat, hjelpebiskop i Samogitia og titulærbiskop av Maximianopolis i årene 1859–1875, administrator av Samogitia årene 1875–1883, og biskop av Kujawy årene 1883–1902.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
I 1845 ble han uteksaminert fra Vilnos teologiske akademi som magister i teologi. I 1847 ble han presteviet. Fra 1845 var han professor ved presteseminaret i Varniai, og fra 1850 dets rektor. I 1853 ble han fjernet fra denne post av russiske myndigheter fordi han ikke underviste på russisk, og ble overført til Vilno (Vilnius). I 1854 ble han assignert til Vilno bispedømme; han ble kapellan ved Vilnos gymnasium og assessor i Vilnos bispedømmekurie.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 27. september 1858 ble han ordinert i St. Petersburg til titulærbiskop av Maximianopolis og hjelpebiskop i Samogitia (forløper til det langt senere erkebispedømme Kaunas), og ble bispeviet 27. februar 1859 av erkebiskop Wacław Żyliński av Mogilev; medkonsekranter var biskop Adam Stanisław Krasiński, Sch P. av Vilno, hjelpebiskop Wincenty Lipski (Vilno), hjelpebiskop Anton Fiałkowski (Tiraspol), og hjelpebiskop Józef Maksymilian Staniewski, O.P. (Vilno). Han ble suffragan til Samogitias biskop fra 1860.
Han ble rektor ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i St. Petersburg. Etter at han nektet å fordømme den polske januaroppstanden i 1863 ble han i 1865 fjernet av russiske myndigheter fra også dette vervet.
Fra 1866 virket han i bispedømmet Samogitias kurie i Kaunas (Kaunas). På grunn av mistanke om at han hadde påvirket Valanci,[hvem?] fikk russiske myndigheter forvist ham til Mitava og forbød ham å forlate denne byen, som ligger nær Riga.
I 1875 ble han valgt til administrator av det samogitiske bispedømme. Etter hans påtrykk returnerte russiske myndigheter Den hellige kors' kirke i Kovno til de troende. Han var en inspirator for den litauiske dikter, matematiker og biskop Antanas Baranauskas. Han bidro til å vekke til live den litauiske presse[klargjør] og besørget trykking av religiøs litteratur på litauisk, og klarte å lindre den russiske forfølgelse av katolikker.
I 1883 ble han utnevnt til biskop av Kujawy (Polen), og styrte dette til han trådte tilbake den 15. mars 1902.
Han skrev memoarer, som ikke er blitt publisert.[3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559–1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559–1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575–1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585–1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602–1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623–1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623–1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651–1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668–1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695–1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699–1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703–1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717–1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745–1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756–1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771–1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776–1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780–1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803–1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823–1907) *1859[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Aleksandras Kazimieras Beresnevičius, www.vle.lt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 1.651.15[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Aleksandras Kazimieras Beresnevičius». i Visuotinė lietuvių enciklopedija, T. III (Beketeriai-Chakasai). – Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas, 2003. 81 psl.
- ^ catholic-hierarchy.org bberes, lest 8. april 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Aleksander Kazimierz Bereśniewicz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons